KS Trøndelag:

Kriser stimulerer til endring, kreativitet og innovasjon

Meninger

Koronakrisen har aktualisert behovet for innovasjon - også i kommuner og fylkeskommuner. Kriser stimulerer til endring, kreativitet og innovasjon. Kommunene har i lang tid erkjent at de må tenke og handle nytt, for å møte framtidas samfunnsutfordringer. Bram Timmermans, professor ved NHH, har sett på innovasjoner under koronakrisen i næringslivet. Det han ser, er gjenkjennbart med det vi ser fra kommunal sektor. Kommuner og fylkeskommuner ser ofte et behov som de kommuniserer til næringslivet. Sammen søker en å finne en løsning. Timmermans deler innovasjonene inn i tre kategorier:

- Nødinnovasjon – midlertidige løsninger på akutte problemer.

- Beredskapsinnovasjon – bedrifter som har en kompetanse de kan bruke til å bidra til å løse samfunnsutfordringer i en krise.

- Langsiktig innovasjon – utvikler nye løsninger og tilbud som kan endre framtida.

Det er tilbakemeldinger som viser at kommune-Norge kanskje aldri har vært så innovative som akkurat nå! Det har over tid vært stor oppmerksomhet om innovasjon, og ei ny Stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, er like rundt hjørnet.

Innovasjon er her definert som nye, eller vesentlig endrede tjenester, produkter, prosesser eller måter å organisere arbeidet på og måter å kommunisere med omverdenen på. Innovasjonen skal være ny for kommunen/fylkeskommunen, men kan være utviklet eller brukt av andre tidligere.

I Trøndelag er det opprettet et partnerskap, mellom kommunene/KS, fylkeskommunen og Fylkesmannen, om forskning og innovasjon i offentlig sektor. Arbeidet tar utgangspunkt i Trøndelag fylkeskommunes forsknings- og utviklingsstrategi. Vi ønsker å bidra til å samordne innsats og strategi knyttet til forskning, utvikling og innovasjon, bidra til å samle, samordne og dele kunnskapsgrunnlag. Kommunene i Trøndelag har oppnevnt egne FoUI-kontakter (forsknings- utviklings- og innovasjonskontakter) – ei dør inn og ei dør ut! Partene legger til rette for møteplasser mellom offentlig sektor og forsknings- og innovasjonsmiljøer. Et webinar om virkemidler for offentlig sektor er nært forestående, det samme med et erfaringsseminar mellom kommuner og forskningsmiljøer.

KS har tidligere i år, presentert resultater fra to innovasjonsbarometre. Ett politisk barometer og ett som viser resultater for fem sektorer i kommuner/fylkeskommuner.

Innovasjonsbarometeret 2020 er en undersøkelse av innovasjon i kommunale/fylkeskommunale virksomheter i fem sektorer: Helse og omsorg, oppvekst og utdanning, sosial sektor, teknisk sektor og kultursektoren. Det som, ifølge undersøkelsen, fremmer innovasjon i størst grad er godt samarbeid internt og medarbeidere som vil finne nye løsninger. Den hyppigste gjennomførte innovasjonen, er nye måter å organisere arbeidet på. Oppsummert ser vi at hele tre av fire kommunale virksomheter har innført en eller flere innovasjoner de to siste årene og at innovasjoner skjer over hele landet.

Resultatene fra det politiske innovasjonsbarometeret viser lokalpolitikernes roller i kommunalt innovasjonsarbeid. De som er forespurt er ordførere og fylkesordførere som har sittet i vervet i perioden 2015-2019. I undersøkelsen ble ordførerne bedt om å identifisere hvilke områder kommune- eller fylkesting har tatt initiativ til å finne nye løsninger innenfor. Hele 87% av kommunestyrene/fylkestingene har i perioden 2015-2019 tatt initiativ til innovasjon. Helse- og omsorg er den sektoren som ordførerne har mest oppmerksomhet rettet mot, etterfulgt av utdanning- og oppvekst og teknisk sektor. En av fem kommuner har en innovasjonsstrategi/-plan for arbeidet, tre av fem arbeider med innovasjonsarbeid innenfor et eller flere områder. De tre viktigste områdene en ønsker å oppnå ved innovasjon er å ta i bruk ny teknologi f.eks. velferdsteknologi, øke kvaliteten i tjenestene, øke samarbeidet på tvers, internt i kommunen eller med andre offentlige aktører utenfor egen kommune.

Samordning av tjenester innenfor området barn og oppvekst nevnes av mange. Flere trekker også frem nye samarbeid med andre offentlige aktører, med lokalt næringsliv og frivilligheten, samt nye løsninger for å skape bærekraftige byer og tettsteder. Flere ordførere oppgir at de har vært med på å utvikle nye metoder for innbyggerdialog, både i arbeidet med ny kommuneplan og i andre prosjekter.

Folkevalgte er viktige for å fremme innovasjon, ikke minst for å etterspørre og verdsette nye ideer, peke på utviklingsområder framfor besparelser og investere i det nye. Dersom vi skal lykkes med å utvikle noe nytt, må vi også tørre å bevege oss inn i det ukjente. Det betyr at vi noen ganger vil gjøre feil, og ikke får de resultatene vi håpet på.

Røros kommune har i samarbeid med lokalt næringsliv, i dette tilfellet Røros produkter, utviklet nye beholdere med håndsprit med kommunal logo. Foranledningen var at de, ved gjenåpningen av barnehager og skoler, hadde store utfordringer med å få tilgang til beholdere i markedet. Beholdere er nå anskaffet til kommunenes øvrige virksomheter også.

Enhet rehabilitering i Steinkjer kommune, tester nå videooverføring av treningsopplegg, i første omgang til kjernemålgruppene som er til behandling. På sikt kan en se for seg en bredere målgruppe, for å medvirke til mere forebygging og bedret folkehelse. Dette tiltaket var planlagt, men det ble utløst av pandemien.

Undersøkelser, som KS Innovasjonsbarometer, forteller oss om et innovativt kommune-Norge. Vi er nå inne i en krise, som det tar tid å komme ut av. Koronasituasjonen vil øke innovasjonstakten og det er avsatt ekstra mye økonomisk stimuli, som en kan søke på, til dette formålet. Å stimulere til innovasjon i din kommune, fylkeskommune, kan være det smarteste du gjør nå!