Bjørn Iversen (Ap) svarer Eivind Kvam om Hovikberga:

Det er lett å forstå frustrasjonen over dårlige fylkesveger

OVERSKUDD: Aps Bjørn Iversen forklarer hvorfor han kalte strekninga Hovika på Otterøya i Namsos kommune for et tilfeldig prosjekt.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

En kommentarartikkel av Eivind Kvam, pensjonert NA – journalist, i Namdalsavisa lørdag 30. mai benevnt «Et tilfeldig prosjekt» krever en kommentar.



Kvam er indignert over vedtaket i Hovedutvalg Veg i Trøndelag fylkeskommune om å utbedre ovennevnte vegstrekning for 4, 4 millioner kroner. Arbeiderpartiet og Senterpartiet stod bak dette vedtaket. Vedtaket er fullt ut i samsvar med fylkesrådmannens faglige innstilling i saken. Kvam er skuffet over at flertallspartiene i Hovedutvalget ikke ville yte en større bevilgning enn overskuddet fra bomvegselskapet på 4, 4 millioner kroner.

Det er lett å forstå frustrasjonen over dårlige fylkesveger. Mange strekninger på fylkesvegnettet burde ideelt sett vært i bedre stand enn de er i dag – både i Namdalen og ellers i fylket. Som vegpolitikere får vi mange slike innspill med både krav og ønsker, henstillinger og bønner om å bevilge penger til ulike tiltak. Det er 6000 km fylkesveg, derav 2500 km i funksjonsklasse E – lavt trafikkerte fylkesveger med utpreget lokal funksjon. Den aktuelle strekningen vi her snakker om er på faglig grunnlag plassert her. Det er en god del kritisk infrastruktur og ulike typer flaskehalser på fylkesvegnettet, eksempelvis mer enn 1300 bruer. Etterslepet på fylkesvegnettet samlet sett er anslått til hele 4, 9 milliarder kroner 2019 – kroner.

Tilstanden i vegkapitalen er ikke slik fordi dette er ønsket av fylkestinget. Staten har gjennom en årrekke underfinansiert fylkeskommunenes muligheter til å holde et nivå på drift og utvikling av fylkesvegnettet landet over som ville kunnet stoppe forringelsen av vegkapitalen.

Det sier seg selv at med så store og høyst reelle behov er det særdeles nødvendig å arbeide planmessig med denne situasjonen. En må rangere og prioritere mye strengere enn man i en ideell verden hadde kunnet ønske seg. Dette skjer gjennom ulike handlingsprogram der ulike innmeldte og registrerte behov nødvendigvis må vurderes samlet både faglig og politisk opp mot hverandre. Slike programmer og prioriteringslister rulleres jevnlig. Akutte hendelser – for eksempel ras eller flom – kan selvfølgelig forrykke slike prioriteringer. Vi har bare i løpet av denne vinteren hatt flere slike hendelser både i Namdalen og på Fosen der akutthendelser har forrykket prioriteringslistene, for eksempel ved at en vegstrekning rett og slett har rast ut, at innbyggere rett og slett er blitt isolert fra omverden osv. Hoviksberga fikk for øvrig utført slike mer akuttpregede utbedringsarbeider for vel 2, 8 millioner kroner sist høst.

Fylkesveg 767 Hovikberga ligger pr i dag ikke inne i handlingsprogrammet. Situasjonen er altså slik at hvis et annet prosjekt enn de som er inne i programmet prioriteres, vil det skyve ut, forsinke eller redusere andre faglig og politisk prioriterte tiltak. Det er ikke vanskelig å kunne forestille seg hvordan slike omprioriteringer vil oppleves av innbyggere og næringsliv. Som vil bli rammet.

Det er selvfølgelig på denne bakgrunnen at fylkesrådmannens innstilling fraråder å gå utover de 4, 4 millioner kroner som et enstemmig Hovedutvalg Veg bevilget til Hovikberga. Det er på denne bakgrunnen det langt større alternativ 2 frarådes fra administrasjonens side. Det er også med denne bakgrunnen ikke finner forankring i vedtatt Vegstrategi for å foreslå tiltak som bru eller tunnel i dette tilfellet.

Det er også dette som er bakgrunnen for flertallspartienes holdning i denne aktuelle saken som i flere andre saker. Det er i denne sammenhengen jeg har brukt begrepet «tilfeldig»: En arbeidsform der ulike behov ikke vurderes mot hverandre vil ikke la seg forsvare over tid.