Haster med Hurtigruten:

Kystrute i opplag utfordrer lokalsamfunnene langs kysten

I forbindelse med nedstengningen av Norge på grunn av koronapandemien reduserte Hurtigruten kraftig sin aktivitet.

  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Hurtigruten la 19. mars i ro alle skipene sine som går langs den norske kysten, med unntak av to skip som går i rute mellom Bodø og Kirkenes. Det er usikkert når Hurtigruten kommer tilbake i trafikk.

Når Hurtigruten stopper rammer det store deler av Kyst-Norge. Nå melder konsekvensene seg med redusert transporttilbud, reduserte inntekter til kystrutehavnene og mer gods som går på veg.

Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) forventer at regjeringa og Stortinget kommer på banen slik at en får redusert de negative konsekvensene av det kraftig reduserte kysttilbudet langs kysten.


Nordmenn oppfordres
til å reise i eget land, da må det også være mulig å reise rundt i Norge. Kystrutetilbudet vil for mange være et godt alternativ. Siden økonomien i Hurtigruten i hovedsak er basert på turisme er det lite sannsynlig at Hurtigruten vil seile normalt på lang tid – kanskje ikke før neste år. NFKK frykter at Hurtigruten vil videreføre redusert drift, selv om reiserestriksjonen oppheves og etterspørselen kommer tilbake.

NFKK henstiller likevel at Hurtigruten gjenopptar normal drift nå når reiserestriksjonen er opphevet.


En rekke havner er også bygd opp
rundt hurtigruteaktiviteten. Både kai-infrastruktur, laste- og lossehåndteringsutstyr og andre tjenester er bygd opp for å yte service for Hurtigruten. Når denne aktiviteten reduseres med 50–75 prosent får det også store økonomiske konsekvenser for en rekke havner, spesielt i Troms og Finnmark. Så langt har heller ikke tiltakspakkene som er lansert omfattet disse havnene i særlig grad.

NFKK ber regjeringen om å opprette en kontantstøtteordning for kystrutehavnene som har mistet viktige inntektskilder som følge av bortfallet av kystruteanløp.

Hurtigruten frakter årlig titusenvis tonn gods og er innom 34 havner fra Bergen i sør til Kirkenes i nord. Her fraktes en rekke varer som sjarker, maskiner, frysevarer, medisiner, post, jordbruksartikler osv. Hurtigruten frakter også varer for viktige eksportnæringer, ikke minst inne fiskeri- og oppdrettsnæringa. Livsviktige varer for industrien og kystsamfunnene blir distribuert til kysten og deretter innover i landet.

Antall tonn gods som skal fraktes er fremdeles høyt, men det er liten kapasitet på sjøen med rutetrafikk som har daglige avganger. Det er vanskelig å vite hvilke langsiktige konsekvenser bortfallet av dette tilbudet vil få for godstransporten, men konkurransen om godset tilsier at gods som nå flyttes over på bil i stor grad vil forbli på landevegen. Derfor haster det med å få tilbake et sjøbasert tilbud langs kysten. Om alt dette blir erstattet med vegtransport blir miljøet og trafikksikkerheten taperen.

NFKK frykter at dette et redusert kystrutetilbud kan bli varig og ber rgjeringen se til andre løsninger for at varer fortsatt skal fraktes langs sjøvegen.