Namsos Venstre slår fast:

Det kan ikke besluttes riving samfunnshuset uten en tilstandsrapport fra 2020

Rådmann har laget en innstilling med forslag om å rive samfunnshuset og bygge nytt, eller å restaurere og bevare samfunnshuset. Det 3. forslaget om å rive og bygge opp en kopi kan man ikke ta helt alvorlig. 

  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Et grunnlag for å ta en riktig beslutning for politikere må basere seg på en grundig faglig fundamentert utredning som fremstiller saken på en objektiv måte. Det er ikke fremlagt en tilstandsrapport av fundamenteringen og en grundig analyse av betongen, saksutredningen baserer seg på, i stor grad, hva man tror og synes.

Før saken kommer til endelig avgjørelse i kommunestyret vil Venstre at det blir laget en tilstandsrapport og -analyse som legges til grunn for en riktig økonomisk vurdering og veivalg videre.


  • En tilstandskontroll av fundamenteringen

Saksutredningen/rapporten gjengir ikke faktiske tilstandskontroller/-analyser med tilhørende -vurderinger, da lukkede konstruksjoner ikke er åpnet/inspisert. Dette innebærer videre at de kvalitative tekniske tilstandsvurderinger blir svært usikre og mangelfulle, og lite egnet som objektivt underlagsmateriale for kalkyler og evt. beslutninger. Undersøkelser av fundamenteringen gjort av rådgivende firma Kummeneje, Trondheim (Nå Rambøl) på 70 tallet, er ikke redegjort for.


  • Ny skisse utfra nye forutsetninger

Rapporten fra Arcon, er ikke oppdatert, idet kommunen i mellomtiden har besluttet å lokalisere flere av de tjenesteenheter som var tenkt plassert i et nytt tilbygg i rapporten, til dagens Forsikringsgård. En evt. kostandskalkyle må følgelig derfor revideres mht. innsparingen ved rehabiliterte kjøpte arealer i Forsikringsgården, vs. nybygg øst for dagens Samfunnshus. Totalt må det derfor gjennomføres en ny og helhetlig skisse-/konseptstudie med disse nye gjeldende forutsetninger.

  • .Bruk av hele eller deler av bygget til andre formål enn kommuneadministrasjon

Rapporten (Arcon) er relativt «funksjonelt låst» idet den kun undersøker og viser løsning for rådhus og kommunaladministrative funksjoner. Hybride eller helt nye løsninger for f.eks. hele eller deler av bygget som f.eks. kultur/formidlingsbygg, bør undersøkes nærmere. Saksdokumentet slik det er fremlagt nå i saken gjengir knapt noe om hvilke muligheter som er utredet for bygget. Bevaring gjennom bruk er stikkord, det må sies noe om det tranformeret byggets innhold og bruk i flere tiår fremover. Realistiske og geografisk gode stikkord kan være kulturaktiviteter, kulturskole, inkubator, møteplass for unge og eldre, frivilligheten, museum mv.

  • Miljøregnskap og bærekraft

Det må gjennomføres et fullstendig miljøregnskap over riving vs. rehabilitering. Det offentlige har en plikt til å utrede, vurdere – også samfunnsøkonomisk – og særlig å ivareta miljø- og bærekraftsansvaret. Dette inkluderer også faglig kompetanse til å vurdere f.eks. enkeltbygningers eller -miljøers restverdi og nye muligheter ved endret innhold og funksjon, gitt den samtidsverdi og nåværende historiske verdi disse utgjør. (Det henvises også til Stortingsmelding om kulturminner fremlagt i Stortinget 15.06.20)

  • Forvaltning vedlikehold og drift (FVDU-kostnader)

De besparelser som har gjort ved å utsette eller ikke gjennomføre nødvendig vedlikehold på bygget i et 60-års livsløp må medregnes i det totale kalkylen (Jamfør Kommunens egne uttalelser om nødvedlikehold) . Det er i et samfunnsøkonomisk perspektiv eksempler at det i totalbudsjetter ved vurdering om riving eller bevaring av dårlig forvaltede bygg, inntas hele eller deler av de sparte kostnader som skulle vært knyttet til løpende vedlikehold. Disse bør legges direkte til fradrag for samtlige alternativer. En gjennomsnitts kostnad for sparte vedlikeholdsutgifter pr år burde blitt beregnet


  • Ansvaret for bevaring av kulturverdier

Det offentliges ansvar for bevaring av kulturverdier, herunder typearkitektur som det finnes få eller knapt noen tilsvarende eksempler på. Kommunene har gjennom de desentraliserte bestemmelser og delegasjon i Kulturminneloven et særlig ansvar om nøye analyse og vurdering ved endring i kulturminner eller -miljøer. Bevaringen av et samfunnshus kan hevdes å ha større verdi og virkning enn mange andre offentlige bygg, idet det gjennom sin tidligere funksjon har vært et samlingssted for kultur, idrett, sosiale arenaer – i form av minner, opplevelser og følelser.

Dersom borgermedvirkning, jfr. Sigrid Vadsteins Masteroppgave om Samfunnshuset skal gis reell vekt og betydning, bør Namsos kommune ta inn over seg at det ifølge rapporten er over 60 prosent av de spurte som svarer at Samfunnshuset gitt rehabilitering og videreføring inn i en ny tid har høy bevaringsverdi.