Elsparkesykler i Namsos, går det?

Er dette Inge Ryans våte drøm om å være som Trondheim?

Som tech-journalist i nettavisa Shifter har jeg fulgt markedet for elsparkesykler helt siden de inntok Oslo i mars i fjor. Jeg har sett fire selskaper forsvinne ut av byen, og flere nye komme til.

Det er vanskelig å si om dette er Inge Ryans våte drøm om å være som Trondheim, eller et tankeløst prosjekt fra AtB sin side. Jeg unner selvfølgelig alle mine kjente i Namsos å cruise ned Havnegata med vinden i håret på en delt sparkesykkel i solsteika, men jeg tror ikke Namsos er en ny hotspot for delingsbasert mikromobilitet, skriver Torill Henriksen tech-journalist i nettavisen Shifter, opprinnelig fra Namsos. 

Meninger

Jeg tatt flere hundre turer gjennom sentrum. Jeg har vært med på å fiske dem opp fra bryggekanten på Aker Brygge, deltatt i debatter med politikere og snakket med både entusiaster og motstandere.

I fjor sommer spilte vi inn en podkast om temaet, hvor sjefen min stilte meg spørsmålet: «Vil dette komme til Namsos noen gang». Mest som en fleip, men også for å diskutere om dette er bare noe for storbyer. Jeg var klar i mitt ståsted: Delingsbaserte elsparkesykler kommer ikke til å fylle Havnegata med det første.

I Oslo har mikromobilitet det siste året blitt framstilt som en alternativ reisemåte i tillegg til at det fikser «last mile»-problemet. Den siste biten fra der bussen stopper, til dit du skal. En klimavennlig måte å reise på. La bilen stå, glem bussen, ta heller en sparkesykkel, og sett den fra deg (nesten) hvor du vil. Og visst er det praktisk!

Og nå vil Inge Ryan sammen med AtB ha dette fantastiske tilbudet til Namsos. Og jeg klarte ikke å holde unna latteren da jeg hørte det. Ikke fordi jeg ikke har trua på hjembyen min. Og ikke fordi jeg ikke unner dem et bra alternativ. Men trenger Namsos delings-sparkesykler?

AtB ønsker å tilby elsparkesykler til mindre byer i Trøndelag for å løse «last mile» problemet. Ryan skriver at sparkesykler også vil gjøre det lettere å bevege seg mellom funksjonene i og rundt Namsos by og at det vil bidra til noe mindre Co₂-utslipp.

Da har jeg noen spørsmål.

For det første: Hvor skal grensene gå? For hvis den avgrensede sonen for sparkesyklene skal være i bykjernen, hvor lønnsomt er det å bruke det som alternativt transportmiddel da? Jo visst, du kan komme deg fra Amfisenteret til Storsenteret ganske raskt, men kan du bruke den opp til Bjørum og til Gullvikmoen? Kan man ta sparkesykkel til Angelskjæret for å bade? Eller er det stopp ved Universitetet og Rock City?

Ut ifra anbudsdokumentene til AtB, er det tydelig at dette skal brukes på den siste delen av reisen, hvor bussen ikke stopper. Men det hjelper ikke å fikse «last mile», når resten av mila er borte. I Oslo går trikker, busser og T-baner til langt over midnatt. I Namsos kjører siste buss før barne-tv er ferdig, og på lørdager må du være hjemme før 14. Skal sparkesyklene også da stoppe?

Det skal også kunne erstatte fossil bilkjøring på de korte turene, mener Ryan. Og i en storby er dette helt legitimt for å unngå biler i sentrum. Men hvis den geografiske sonen skal ligge i sentrum, vil det da betyr at folk som bor på utenfor kjernen likevel må komme seg nedover til sentrum på annen måte. Og visst kan det være gøy i starten å ta sparkesykkel mellom sentrene, eller til butikkene midt i sentrum. Men når man betaler 10 kr i oppstart, og minuttpris på 2–3 kroner, vil det fort bli dyrt å svippe innom Røthe, mens bilen står ved Amfisenteret.

Og hvor mange skal det være? For at sparkesykler skal kunne være et reelt alternativt framkomstmiddel trengs det et visst antall. Men blir det for mange, blir det fort kaos, det er også AtB klare på i anbudet. Der hovedstaden nå har bikket godt over 6000 sparkesykler, har Trondheim om lag 700 og Stavanger 200, altså mye lavere. Så hvor mange sparkesykler trengs i Namsos? 100? 50? Og hvilken leverandør er interessert i det? I Stavanger takket alle de store utenlandske aktørene nei til å være med i anbudsrunden, da de kun fikk 100 sparkesykler hver.

Og i anbudet til AtB for småbyene i Trøndelag er det kun de store aktørene som har mulighet til å delta, grunnet kravet om utskiftbare batterier, slik at sparkesyklene ikke trenger å kjøres på lageret for å lades.

For selskaper som opererer i over 50 byer, henter milliardbeløp hvert år og har over 40.000 sparkesykler ute i gatene, kan en liten trønder-by virke litt antiklimatisk. Selv når du kanskje får tre til på kjøpet.

Vil det skape nye arbeidsplasser? Kanskje. Noe av det viktige med delingsbasert mikromobilitet er at de er der de trengs. Det betyr at noen må kjøre rundt i byen for å flytte sparkesyklene til de «riktige» stedene. For hvis alle studentene skal kjøre fra Universitetet Nord og hjem til hybelen, må noen kjøre dem tilbake til sentrum. Hvis de blir feilparkert, må noen flytte dem. Klimaregnskapet vil se mørkt ut om jeg bruker en sparkesykkel fra sentrum og hjem til Bjørum fordi siste buss har gått, hvis noen må hente den samme sparkesykkelen med bil for å kjøre den ned til dit den trengs. I tillegg må noen kjøre ut flere ganger om dagen for å bytte batteri.

Hvis sparkesykler skal være en reell mikromobilitet må sonen være såpass stor at det er et reelt alternativ til annen transport, og faktisk får folk fram den siste biten, ikke bare fra kaikanten til festplassen. Hvis ikke vil det strengt talt bare være for moro skyld. Og visst kan det være moro for kidsa. Men selv om sparkesykler er sidestilt med sykler etter norsk lov, har alle utleieselskapene 18 års aldersgrense. Og om foreldrene skulle la barna bruke de, blir moroa fort dyr når en halvtimes leking rundt festplassen koster 70 kr.

Det er vanskelig å si om dette er Inge Ryans våte drøm om å være som Trondheim, eller et tankeløst prosjekt fra AtB sin side. En form for «dette er kult, vi vil også være med». Jeg unner selvfølgelig alle mine kjente i Namsos å cruise ned Havnegata med vinden i håret på en delt sparkesykkel i solsteika, men jeg tror ikke Namsos er en ny hotspot for delingsbasert mikromobilitet. Da vil det i så fall ikke være som en «last mile»-løsning, men mer som en turistattraksjon.