Noen har tatt livet ut av Samfunnshuset i Namsos

Det er mange som har følelser og meninger om Samfunnshuset i Namsos. Det er ikke så forbausende.

BEVARINGSVERDIG: Jeg vil hevde at Samfunnshuset i Namsos har gjort jobben og må få fri for det huset opprinnelig var bygget for. Huset tjener ikke lengre sin opprinnelige hensikt, skriver tidligere namsosordfører Snorre Ness, en gammel gubbe.  Foto: Bjørn Tore Ness

Meninger

Huset har tjent innbyggerne i 60 år på veldig mange måter og områder, men nå har livet (snart) ebbet ut. Det som er att i huset skal vel snart ut det og. Da er det bare skallet igjen av et hus på en sentral tomt i Namsos sentrum.

I løpet av de 60 årene huset har vært et samfunnshus og et flerbrukshus er det mange som har opparbeidet et langt og kjærlig forhold til. Det kommer også tydelig fram i både avisinnlegg, intervjuer og på Facebook. Jeg har bodd i Namsos i snart 60 år, og den første tiden «brukte» jeg flerbrukshuset på grunn av at der var; kinoen, bassenget, biblioteket og dansefestene. Samfunnshuset hadde et viktig innhold for en nyinnflyttet hybelungdom som kom ukjent til byen. Som innflytter var jeg meget imponert over den flotte kinosalen og de gode setene – bakerste benk ble hyppig benyttet. På flerbrukshuset var det godt å treffe andre ungdommer til både trivsel og glede.

I løpet av ca 40 år har alt blitt endret. Da Oasen og Kulturhuset ble tatt i bruk i 1988 forsvant bassenget og folkebiblioteket, mens Trygdekontoret tidligere hadde flytta opp i en gård nederst i Vika. Utflyttingslista er lang, men også naturlig. I takt med utviklinga i offentlig sektor ble Samfunnshuset for lite til å «huse» denne utviklinga. Etter det jeg kjenner til er det ingen som på noen måte har argumentert mot utflytting fra Samfunnshuset, dog med ett unntak – at kinoen skulle flyttes til Rock city-bygget.

Noen har tatt livet (ut) av Samfunnshuset i Namsos. Denne «noen» er etter min vurdering ene og alene den samfunnsutviklinga som har skjedd i Samfunnshusets levetid. Husets nåværende skavanker er beskrevet, men det som var tidsmessig rett i slutten av 1950-tallet er ikke tidsmessig rett i dag.

Huset er spesielt fra sin tid, og på 1990-tallet ble huset «utsatt» for verneinteresser, men uten at dette fikk andre forpliktelser enn for huseiere og leietakere. Mange innbyggere var opptatt av hvordan den flotte eføyen skulle kunne tas vare på – og den pryder fortsatt veggen ved en av inngangene. Ved å rusle en tur rundt huset på utsiden er det lett å se at Samfunnshuset er «slitt»

Jeg vil hevde at Samfunnshuset i Namsos har gjort jobben og må få fri for det huset opprinnelig var bygget for. Huset tjener ikke lengre sin opprinnelige hensikt, og det har heller ikke blitt utviklet godt nok i så måte. Det som skjer ellers i samfunnet er at bygninger blir ombygd, revet eller solgt til andre. Kostnader til ombygging beskrives å være større ennå å rive og bygge nytt. Det tredje alternativet er å selge. Samfunnshuset i Namsos har i 60 år vært et praktbygg i Namsos og har i mange av disse årene tjent innbyggerne på en hensiktsmessig måte. «Skallet» er der fortsatt, men innholdet er borte. Samfunnshuset har gått ut av tiden.

Namsos kommune har mange oppgave å ta vare på og bidra med overfor innbyggerne. Innbyggerne har rettigheter gjennom vedtak som gjøres på Stortinget og samfunnets oppgaver overfor innbyggerne blir mer og mer krevende. Kommunene makter ikke å gjøre alt som innbyggerne har rett til og hva innbyggerne forventer at kommunene skal utføre av andre oppgaver. Rammene for kommunesektoren er under press, og dagens flertall på Stortinget legger ikke til rette for at kommunene skal utføre og ta vare på andre oppgaver enn det innbyggerne har rett til. Etter min vurdering «sultefores» kommunene på en måte som gjør at det kommunale selvstyre i stor grad handler om hvordan kommunene skal unngå å utføre de oppgaver innbyggerne har rettigheter til.

Kommunene må prioritere samfunnsoppgaver som barnehager, skoler og tjenester overfor innbyggere som har lovmessig rett til bistand i tråd med rettigheter og retningslinjer Stortinget har vedtatt for innbyggerne. Jeg tror at Namsos kommune fortsatt har en veg å gå på mange av disse områdene.

Ut ifra noen enkle betraktninger fra en gammel gubbe – som kanskje har bare skallet igjen – mener jeg at Samfunnshuset i Namsos på rives eller selges til noen som vil ta vare på bygget. Kommunen har andre oppgaver enn å ta vare på gamle bygg som har gått ut av tiden. Gode minner har i alle fall jeg oppe i hodet – ikke i gamle bygg. Samfunnshusets historie og særpreg må dokumenteres i tekst og bilder. Jeg har ikke noe imot at husert fortsatt skal bestå, men det er ikke en kommunal oppgave å ta ansvar å ha ansvar og kostnad for et videre liv i Samfunnshuset i Namsos.

Samfunnet er i endring – og takk for det. Å bygge nytt og flott rådhus har Namsos heldigvis så langt ikke gjort. Da Samfunnshuset ble bygget var det et hus for innbyggerne. Denne rollen er tatt over av andre bygg i Namsos. Dagens utfordring handler mer om hvordan kommunen skal legge til rette for gode arbeidsplasser for arbeidstakere som skal yte gode tjenester for innbyggere i Namsos kommune der de bor.

Namsos Samfunnshus bør kunne selges til noen som har økonomi til å ta vare på bygget som en del av gjenreisingsbyen Namsos. Jeg vil også at historien skal bli tatt vare på.