Arresterer Tyldum:

Et politi som skal møte framtidens utfordringer i hele Trøndelag  

Politireformen har skapt debatt i bygd og by og man kan få inntrykk av at alt var bedre før.

Den digitale samfunnsutviklingen utfordret politiets organisering. I kritikken mot reformen savner jeg refleksjoner rundt utviklingen i kriminalitetsbildet som politiet selv kaller et paradigmeskifte, skriver Guro Angell Gimse (H) og tidligere lensmannsbetjent.  

Meninger

Jeg har lang fartstid i politiet, og har kjent lensmannsetaten på pulsen i mange år, og vet at dette ikke er tilfelle. Bakgrunnen for reformen var blant annet 22.julirapporten som slo fast at politiet ikke var rustet for å møte framtidens utfordringer.

Den digitale samfunnsutviklingen utfordret politiets organisering. I kritikken mot reformen savner jeg refleksjoner rundt utviklingen i kriminalitetsbildet som politiet selv kaller et paradigmeskifte. Kriminaliteten har blitt mer grenseoverskridende og kompleks. Tradisjonell vinningskriminaliteten har gått ned med 40% siden 2013. Bedriftseieren i bygda blir ikke i samme grad som før utsatt for innbrudd, men blir frarøvet verdier gjennom e-poster hvor gjerningspersoner utgir seg for å være skatteetaten og andre.

Vi har blitt sårbare på en anen måte etter at vi har begynt å leve store deler av livene våre med mobilen og nettbrettet som følgesvenner.

En bekymringsfull trend er eksplosjonen i overgrep mot barn på internett. Ifølge tall fra Kripos utførte 2371 personer i Norge nedlasting og deling av overgrepsmateriale i løpet av en 14-dagers periode i januar 2018. Dette tilsvarer over 1000 trøndere i løpet av et år. Dersom politiet ikke hadde tilpasset seg denne virkeligheten hadde de ikke løst samfunnsoppdraget.

De store endringene har betydning for hvordan politiet prioriterer og ressursetter politidistriktet. Dette er endringer som berører både bygd og by.


Overhalla-ordfører Per Olav Tyldum (Sp) uttalte seg i Namdalsavisa 3. juli om politiets responstid. Jeg er helt enig med Tyldum i at responstid er viktig. Derfor bør man i distrikter med få hendelser i større grad vurdere hjemmevakt dersom det bidrar til å øke beredskapen.

Jeg har sagt, noe spissformulert, at det ikke er vits i å ha en patrulje gående i Grong dersom det ikke skjer noe der, og forstår at uttalelsen kunne misforstås. Det jeg mente å uttrykke var at døgnkontinuerlig tjeneste i bygder der det er få hendelser som skaper et behov for akutt innsats, ikke er hensiktsmessig. Dette betyr ikke at beredskap og responstid ikke er viktig i distriktene.

Solberg-regjeringen er den første regjeringen som har løftet responstid i politiet til et nytt nivå. Det ble for første gang i 2015 satt et krav til responstid for politiet. Det er nå mulig å følge med på tilstanden og dersom avviket i responstid er uakseptabelt må det vurderes tiltak. En mulighet kan være bruk av hjemmevakt.

Forebyggende arbeid er politiets primærfunksjon. Videreutvikling av politikontaktene er sentralt for å sikre lokalkunnskap og forebyggende innsats i distriktene. Politikontaktenes arbeid i kommunen må mobilisere til lokal innsats mot kriminalitet og uønskede hendelser. Politiet kan ikke løse utfordringer med kriminalitet og ulykker alene.

Politiet i Norge nyter heldigvis svært høy tillitt. I innbyggerundersøkelsen for 2019 svarte 94 prosent at de føler trygghet der de bor eller ferdes. Dette er et godt utgangspunkt for å fortsette det viktige reformarbeidet. Politireformen er krevende og noe kunne sikkert vært gjort annerledes. Derfor jobbes det hele tiden med å organisere politiet slik at de skal treffe best mulig.

Jeg vil følge politiet tett i tiden som kommer og støtte opp om et politi som rustes til å møte framtidens utfordringer i hele Trøndelag.