En skal ikke gå mange år tilbake i tid før sauehold var en stor og viktig næring i blant annet Lierne, men storsamfunnet ville det annerledes. Næringa ble ofret for å gi plass for rovdyra. En rekke tiltak ble satt i verk for at rovdyr og beitedyr kunne leve i samme område, men det var ikke mulig. Rovdyra flyttet seg deretter til andre områder med samme resultat. Gårdsbruk etter gårdsbruk gikk tapt.

Selv om det foreligger et rovdyrforlik, er det gjennom flere år blitt uthulet, slik at det i deler av landet ikke er liv laga før beitenæringa. Samtidig blir det feil å gi rovdyrene skylden alene for denne utviklinga. Rovdyra skal ha sin rettmessige plass i naturen og vi har internasjonale forpliktelser å forholde oss til, men forvaltninga av rovdyrene har ikke fungert godt nok.

En effektiv måte å kvele ei næring på, er å stramme til med dårlige økonomiske rammevilkår. Det opplevde utmarksnæringa under den borgerlige regjeringa gjennom åtte år. Det blir avgjørende at STøre- regjeringa klarer å oppfyllet målet om å heve inntektsnivået betydelig, ikke bare blant saueholdere, men landbruket som helhet. Dessverre viser krigen i Ukraina hvor sårbart samfunn vårt er. Matvaresikkerhet er et av disse områdene - vi trenger folk som velger bondeyrket i framtida og som har utsikt til ei levelig inntekt.

Les også

Les sauebondens såre dikt: «Siste lass hi forri»

Sauedrift er bra for klimaet og bidrar til at ikke landet gror igjen. Kjøttet er sunt ettersom dyra spiser usprøytet urter og gress. Dette er faktorer som framtidas forbrukere vil være bevisst på når de skal velge mat fra kjøttdisken. Derfor er det viktig å støtte opp om de lokale produsenter der det er mulig. Men i de store bildet er det avgjørende at bondenæringa og matvarekjedene virkelig satser på å tilby sau-, geit- og lammekjøtt i tradisjonelle måter, men også utvikle nye produkter som passer inn i travel familiehverdag utover det eksistrende tilbudet i butikkhyllene i dag.

Det som passer oss best, er norsk kjøtt fra vår egen natur. Året rundt.