De siste årene har FNs klimapanel og Det internasjonale Naturpanelet beregnet at naturbaserte klimatiltak utgjør en betydelig del av løsningen på klimautfordringen, og at økt karbonlagring i matjord er et viktig tiltak i landbruket. Det internasjonale initiativet 4 per 1000 ble etablert etter Paris-avtalen for å fremme nettopp karbonlagring i matjord, et initiativ som en rekke norske organisasjoner og Norge nå har sluttet seg til. Mål om økt naturlig karbonlagring i jord må derfor vektlegges her hjemme, og integreres i bistanden som et virkemiddel for økt matsikkerhet og reduserte klimagassutslipp.

Landbruket kan bidra med økt naturlig karbonlagring i matjord. Våre organisasjoner har forventninger til at det utredes belønningssystemer for dette i klimameldinga, slik at det vil mobilisere bønder som ønsker å bidra. Økt bruk av fangvekster, kompost og biokull til karbonlagring i matjord er gode eksempler på aktuelle tiltak i Norge som det bør stimuleres til ytterligere. Disse tiltakene vil også stimulere til mer biologisk mangfold i jorda og styrke karbonlagringen. Kunnskap fra driftsformer som økologisk landbruk vil også være viktig for det videre arbeidet.

Mål, tiltak og insentiver for økt langsiktig karbonlagring i jord må baseres på reell samlet klimaeffekt og må kunne omfatte tiltak som per i dag ikke omfattes av rapporteringsbestemmelser under internasjonalt klimasamarbeid. I jordbrukets klimaavtale foreligger det en klar ambisjon om at utslippseffektene av klimaløsninger i jordbruket som ikke fanges opp i dag skal inngå i offisielle utslippsregnskapet over tid.

Det er viktig at klimameldingen følger opp denne ambisjonen. Forskningsinnsatsen og innsamling av aktivitetsdata for å dokumentere effekt av ulike tiltak for karbonlagring i jord må styrkes. Det må også legges ressurser i å utrede klimaoptimal forvaltning av beitemark og kulturlandskap, med sikte på å identifisere forvaltning og bruk som gir gunstige effekter for både klima, naturmangfold og matproduksjon.

Parisavtalen forplikter Norge til både å redusere norske utslipp og finansiere klimatiltak i utviklingsland, der halvparten skal gå til tilpasning til økende klimaendringer. Derfor må innretning og størrelse på norsk klimafinansiering gjennom bistanden inngå i klimameldingen. Støtte til klimatiltak i utviklingsland må komme på toppen av 1 prosent BNI til «vanlig bistand». I denne sammenheng er dette relevant for norsk bistand som skal styrke klimatilpasning av småskala landbruk i utviklingsland, en sektor som er særlig utsatt for klimaendringer som økt flom og tørke, og som mange fattige er avhengig av.

Økt karbonlagring i jord her hjemme og i områder som mottar norsk bistand og klimafinansiering, bør sees i sammenheng og følge samme prinsipper. Økt karbonlagring i matjord handler om å utnytte naturens egen oppskrift for karbonfangst og -lagring. Denne siden av klimaarbeidet vil bare bli viktigere i årene som kommer. Norske politikere bør benytte debatten rundt den nye klimameldingen til å sette retningen for en helt nødvendig utvikling.