To lam tatt av bjørn i Namdalseid

Vil anmelde Fylkesmannen

Leder av Namdalseid og Osen beitelag, Hans Petter Hestmo har søkt om fellingstillatelse etter at to lam er blitt dokumentert tatt av bjørn mellom Namdalseid og Flatanger, men fikk avslag.

Vil felle: Her er bjørnen som ble fanget på kamera i Namdalseid i mai. Beitelagsleder i Osen og Namdalseid, Hans Petter Hestmo, mener imidlertid at det var to bjørner i området den gangen. FOTO: NAMDALSEID OG OSEN BEITELAG  Foto: Viltkamera

Det føles som en provokasjon fra myndighetene.

Hans Petter Hestmo
Mini

NAMDALSEID/FLATANGER: – Nå må myndighetene ta sitt ansvar i denne saken. Dette kunne vært unngått om vi hadde fått fellingstillatelse da vi observerte bjørn i området i mai, sier Hestmo.

Etter at det ble dokumenert at to lam hadde blitt tatt av bjørn i området mellom Flatanger og Namdalseid torsdag kveld søkte beitelaget om fellingstillatelse. Den søknaden fikk de avslag på fra Fylkesmannen med begrunnelsen om at kadaverene var for gamle.

– Det skal ikke være bjørn i dette området, og da er det underlig at vi ikke får tillatelse til å gjøre noe med problemet. Det er slik at hvis nærbutikken blir nedlagt, så finner du deg en annen butikk å handle maten din i. Slik er det også for bjørnen. Den drar der det er mat, fortsetter han.

- Det er etter min mening uforsvarlig av Fylkesmannen. Jeg kommer til å anmelde Fylkesmannen for å ikke gjøre jobben sin, sier Hestmo.

Frustrerende

- I mai fikk vi heller ikke fellingstillatelse på grunn av at kadaveret vi fant var for gammelt. Da fulgte vi sporene til det jeg mener var to bjørner hadde vi skuddsjanser hele seks ganger i løpet av tre døgn. Den ene bjørnen dro vestover mot Osen, noe som resulterte i over 30 dokumenterte tap for sauebøndene der, mens den andre er den som ble observert på Jektheia forrige uke og som har tatt to lam mellom Namdalseid og Flatanger nå, mener Hestmo.

Så bjørn på Jektheia i Namdalseid

– Hvordan føles det for dere å stå i en slik situasjon?

– Det er slitsomt. Det påfører ikke minst sauen for unødvendig lidelse og det er flere bønder som har avbrutt ferien for å komme heim og følge med på dyra, sier beitelagslederen.

– Det føles også som en provokasjon fra myndighetene sin side. Dette likner mer og mer på situasjonen i Lierne på 80- og 90-tallet. Hvis det er slik at vi skal ha bjørn i Norge vil det bli tatt dyr, og næringa vil tape på det uansett.

Kamp mot myndighetene

På 80- og 90-tallet forsvant rundt 90 prosent av sauebrukene i Lierne kommune på grunn av bjørn. Da bjørnens herjinger var på sitt verste var tapene voldsomt store. Bare i løpet av sommeren 1997 ble det registrert 1.287 tap.

Den første rovdyrmeldinga som kom tidlig på 1990-tallet hadde en todelt målsetting; rovdyra og beitedyr skulle leve sammen. Lokalbefolkninga, sauenæringa og reindriftsnæringa derimot, var tydelig på at det ikke kom til å gå, og det var der den største frustrasjonen lå.

– Det som er vikitg nå er at vi bønder står sammen i dette og støtter hverandre. Jeg regner med at vi får fellingstillatelse nå. Noe annet vil være rart, sier Hestmo.

Beitelaget har innhentet godkjennelse fra grunneieren der lammene ble tatt for å sette opp viltkamera.