Plutselig skal vi være enige

FOR EGEN REGNING

SOGA: NAs tegner illustrerte på en glimrende måte «soga» om Ytri Halfa under reformprosessen. Tegning: Knut Høihjelle 

Mini

Fra 1. januar 2020 er nye Nærøysund kommune etablert, uansett hvilke «krumspring» lokalpolitikerne måtte finne på fram til da. Stortingets flertallsvedtak om kommunesammenslåinga kan trolig ingen rokke ved.

Førstkommende onsdag blir en skjebnedag for valg av senterstruktur i den nye kystkommunen. Etter en slitsom prosess endte arbeidsutvalget opp med et felles forslag til en avtale i sitt Namsos-møte forleden. Partene måtte gi og ta, og forslaget er naturligvis et kompromiss.

Onsdag skal først fellesnemnda også bli enige om det samme, og rett etterpå er det de to kommunestyrene i Nærøy og Vikna sin tur til å velsigne avtalen. Forslaget bør være til å leve med for begge parter, og jeg krysser alle fingre for at det blir satt sluttstrek for denne diskusjonen nå.

Forslaget går kort ut på at det i Nærøysund kommune skal være to likeverdige kommunesenter, Kolvereid og Rørvik. Ordfører og rådmann skal ha kontorplass i begge rådhus. Helse og velferd, strategi og samfunnsutvikling er foreslått lagt til Kolvereid, og oppvekst og familie, teknisk/miljø/landbruk havner da i Rørvik.


 

For de fleste av oss betyr vel disse plasseringene lite. Men det betyr mye at prosessen nå kommer videre. Nærøysund blir en robust kommune med et svært sterkt næringsliv. Målet om pluss tusen arbeidsplasser nås sikkert snart.

Spørsmålet blir: er kommunen interessant nok til å få besatt alle arbeidsplassene og få tilflyttinga av ektefeller og barn dette vil føre med seg?

En av de største utfordringene for Nærøysund kommune framover er nemlig ordet som bare av og til nevnes: omdømmebygging. Vil nærøyværinger og viknaværinger helt plutselig begynne å framsnakke hverandre 1. januar 2020 etter flere generasjoner med skittkasting og krangel? Blant temaene det har blitt kriget om er videregående skole, meieri, flyplass, fellesvassverk, vinmonopol og ambulansestasjon.

Nabokrangel mellom kommuner finnes mange steder i landet. Her i Trøndelag er det mange som trekker på smilebåndet når jeg forteller hvor jeg bor: «Rørvik og Kolvereid, ja, det har vi hørt om!»

Godt omdømme er naturligvis viktig for å markedsføre kommunen utad som et attraktivt bo- og arbeidsmarked. Minst like viktig er det å få kommunens egne innbyggere til å trekke lasset i samme retning. Samhandling, som Nils Arne Eggen sier.

Det er over 50 år siden fire kommuner gikk sammen i Nærøy kommune. Og jeg er klinkende klar på at vi fortsatt mangler mye på å trekke lasset sammen. Motsetningene mellom flere grendesamfunn og kommunesenteret er fremdeles store.

Det er blitt bedre, men mye overføres til neste generasjon. Barn hører hva de voksne snakker om og tar det med seg. Med sosiale mediers inntreden i samfunnet er det kommet en ny arena der nedrakkinga kan fortsette og påvirke de unge.

Under prosessen med å slå sammen Nærøy og Vikna er jeg skremt over en del «nettroll» og deres personkarakteristikker og usakligheter. Til og med fra folk du ventet var mer seriøse!

Men kan vi kanskje lære av erfaringene fra Nærøy i den nye kommunen? Ja, det tror jeg. Og min «godfot-teori» – for å ta med Eggen videre – er å starte alt nå. Begynn i barnehagene – og helst heime før ungene drar dit. Ansvaret ligger faktisk hos oss voksne, alle sammen.

Fortsett i skolen. Bruk noen timer til å fortelle elevene om alt det flotte vi har her: Sør-Gjæslingan, Norveg, Nærøya, Fingalshola, bedriftene og kulturlivet. Få de små nærøysundingene til å bli stolte av alt dette og lære seg å framsnakke kommunen. I NA sier vi «Stolt namdaling». Et godt slagord!