I skrivende stund gleder jeg meg til oppstarten av et nytt skoleår, noe jeg alltid har gjort i mitt 30 årige virke som lærer. Spenningen og gleden over å se små og store igjen.

Møte elevene fra 1.-7. kl. - Hvem har vokst mest, felt flest tenner, har øvd seg på å skrive navnet sitt, kanskje opplevd en stolthet over å ha utvekslet noen ord og setninger på engelsk i et fremmed land og blitt forstått!

Men nå har en ekstra spenning sneket seg inn, som en slags «styggen på ryggen». Med andre ord ikke av det positive slaget. Vår skole står nemlig i fare for å bli nedlagt. Årsaken vi får oppgitt er at vi på denne måten må bidra for å dekke inn et underskudd på kommunebudsjettet.

Det jeg og mine kollegaer ved Sørenget oppvekstsenter spør oss er blant annet:

Mister vi arbeidsplassen vår på Sørenget?

Medfører i så fall dette at vi blir tvunget til å flytte rundt i kommunen til andre skoler hvis vi vil fortsette i yrket vårt? Et yrke som for meg er det mest givende jeg kan tenke meg!

Hvem er så vi? Jo, vi er en arbeidsplass med i underkant av tyve medarbeidere som består av ledere, pedagogisk personell i skole, SFO, barnehage, rengjøringspersonale. Altså ikke en helt ubetydelig arbeidsplass i ei bygd som vår.

Å spare seg til fant.

Ordtaket er gammelt, men vist. En fant er fra gammelt av en fattig stakkar, det er blitt spart på feil måte. Altså er det blitt kuttet så hardt, at i stedet for mer rikdom blir det mer fattigdom.

Hvor sannsynlig er det at nedlegging av grendeskoler i kommunen vil føre til mer optimisme og innovasjon, til tilflytting av barnefamilier, og dermed til bedre oppvekstvilkår og miljø for alle?

Vi tror derimot at ved å fjerne oppvekstsentre rundt om i kommunen vil man spare seg til fant.

Unge i etableringsfasen ser etter tre ting: arbeid, barnehage og skole. Finner de ikke dette flytter de ikke til Namsos kommune, men til andre kommuner!

Frykter fraflytting hvis ungdomstrinnet legges ned

Hva da med innovasjon, framtidsvyer, visjoner som Namsos kommune gjerne vil fronte?

En skole genererer ikke økonomisk overskudd. Det blir ikke kroner og ører av å produsere skole elever.

En god skole og barnehage i det nærmiljøet som folk ønsker å bo i skaper verdier og økt økonomisk vekst!

Elevtallet samlet i Namsos kommune har sunket, og prognosene fremover er dessverre ikke oppløftende.

Men en annen tendens som er gledelig for oss i periferien i kommunen er at i Vemundvik og i grendene rundt, er det flere unge som har etablert seg, og flere unge som ønsker å bosette seg.

Nettopp fordi de har tilgang til skole, barnehage og muligheter til arbeid i nærmiljøet, nevner her som eksempel Treecon, Vikan Aqua med flere. Ved å legge ned oppvekstsenteret torpederes denne utviklingen.

Vi ønsker også å peke på de uheldige konsekvensene det vil få for elevene med lengst reisevei hvis dette gjennomføres. Blant annet vil det gå på bekostning av elevenes faglige og sosiale utvikling i form av at de vil bli mer uoppmerksomme i skoletida pga. lange dager. Det vil også gi mindre tid og overskudd til å delta i fritidsaktiviteter etter skoletid.

Slitasjen på de minste barna vil bli veldig stor!

Desentralisert skole - og barnehagestruktur som kommunen har nå, gjør Namsos kommune mer attraktiv for barnefamilier. En variasjon i skole tilbudet som en fådelt skole er, der elevene jobber på tvers av trinn, har vist seg å være verdifullt for elevenes utvikling faglig og sosialt. Sørenget er et godt eksempel på en slik skole.

Det er dessuten en verdi for samfunnet at det finnes variasjoner i skoletilbudet.

Hva med å gå motsatt vei?

Vi håper og tror at politikerne i Namsos kommune ser verdien av et mangfoldig, godt faglig skoletilbud med overkommelig reisetid for ungene, at de ønsker å ta vare på, og satse på de nå få, mindre skolene som er igjen i kommunen!

Det er et være eller ikke være for min og mine med kollegaers arbeidsplass.