(Trønderdebatt)

Vi har ventet i spenning på i Ap-Sp-regjeringen sitt budsjettforslag. Den nye regjeringen skriver i plattformen sin at de vil nå klimamålene, og følge opp Paris-avtalen. Støre har sogar varslet en klimamilliard!

Spørsmålet nå er: Blir det enklere for næringslivet å velge enklere, billigere og smartere miljøløsninger?

Alle norske regjeringer de siste 30 årene har sagt at de vil kutte utslipp. Det er først de siste fem årene utslippene faktisk har gått ned. Forskjellen på Venstre og de partiene som nå er i regjering, er at når målet er satt så betyr det at en må være for de tingene en vet fungerer. Selv om tiltakene omtales som upopulære.

Se for deg to entreprenørbedrifter. Den ene ledes av Trygve, mens den andre ledes av Sveinung. Begge to er nødvendigvis opptatt av lønnsomheten i bedriften sin. Både Trygve og Sveinung ser at det på tide å bytte ut varebilene i bedriften. Trygve velger dieselbiler som er helt like de han hadde fra før. Han ser på bunnlinjen her og nå, og tenker at det er tryggest å velge biler som han vet fungerer. Sveinung regner med at vi politikere vil sette inn kraftfulle tiltak mot klimakrisen. Derfor har han byttet ut alle varebilene sine med el-varebiler. Sveinung føler seg trygg på at dette vil lønne seg i det lange løp når drivstoffutgiftene på fossilbilene vil øke.

Da Sveinung så den forrige regjeringens forslag til statsbudsjett pusta han letta ut, fornøyd med at han hadde tatt det rette valget. Men da Hurdalsplattformen kom, med løfter om billigere bensin og diesel, og dyrere elbiler, var det Trygves tur til å glise.

Det er dette som nå er virkeligheten i næringslivet. Bedrifter tar beslutninger ut fra hva de tror vil lønne seg på lang sikt. Nå er det skapt usikkerhet. Næringslivet trenger forutsigbarhet, og politikere som ikke vingler og setter kortsiktig oppslutning om eget parti foran det å løse klimakrisa.

Dagens regjering belønner Trygve som bare vil gjøre ting sånn som han alltid har gjort, samtidig som de har gjort framtidsutsiktene for Sveinung, og alle de andre som har tatt grønne valg og tør å gjøre ting annerledes, usikker.

Dekknavnet for denne politikken er «rettferdig klimapolitikk». Egentlig er det bare en annen måte å si «mindre klimapolitikk» på. Å belønne de gamle løsningene er ikke rettferdig. Det er bakstreversk, og det er klimafiendtlig.

Den omstillingen som nå skjer i næringslivet over hele landet trenger hverken Aps statlige oppkjøpspolitikk, Sps tilbakeskuende reverseringspolitikk, eller mindre klimapolitikk.

Det næringslivet trenger er en politikk som fremmer grønn omstilling, der en stiller klare og forutsigbare krav, har gode støtteordninger, men ikke utkonkurrerer private med nye statlige selskaper.

Vi må ikke glemme at det er de private små og mellomstore bedriftene over det ganske land som er ryggraden i det norske arbeidslivet. Det er disse bedriftene som gjennom sin verdiskaping skaper arbeidsplasser og sikrer velferden vår.