NA forteller bare halve historien om havbruksmillionene

Stortingsrepresentant Elin R. Agdestein (H).

Stortingsrepresentant Elin R. Agdestein (H). Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Siden 2016 har milliardene drysset over norske kommuner med oppdrettsanlegg. På toppen av lista over fordeling fra Havbruksfondet i 2020 ligger trønderkommunene Frøya og Nærøysund med hhv 86 og 75 mill kr.

Likevel forsøker NA å fortelle sine lesere en alternativ historie om at staten karrer til seg penger kommunene skulle hatt. At noen kommuner alltid vil ha mer er ikke overraskende, men at NA legger seg på samme misnøyelinje er noe mer oppsiktsvekkende.

Agdestein hopper bukk over at staten nå forsyner seg grovt av inntektene

Innledningsvis er det på sin plass å minne om historikken. Det var Høyre/Frp-regjeringen som opprettet Havbruksfondet i 2016, slik at kommunene skulle få sin andel av veksten i havbruksnæringa. Før den tid fikk ikke kommunene noen utbetalinger fra staten for at de hadde lagt til rette for havbruk. Etableringen av Havbruksfondet skjedde til tildels høylytte protester fra opposisjonen på Stortinget.

Det har aldri vært meningen at kommunene skulle få hele gevinsten, men en andel av inntektene ved nye oppdrettskonsesjoner. At dette ikke kunne vokse inn i himmelen tror jeg det er bred aksept for. Men havbrukskommunene kommer svært godt ut, selv om fordelingsmodellen er endret. Fasiten viser at kommunene får mer i år enn de fikk før 2018, og mer enn gjennomsnittet av rekordåret 2018 og 2019, også om man regner med anslag for 2021.

NA glemmer å fortelle at fra 2022 vil havbrukskommunene få en fast årlig inntekt i form av en produksjonsavgift per kilo produsert laks i sin kommune. Det er penger som kommer i tillegg til 40% av inntektene fra salg av nye konsesjoner. Mens auksjonsvederlagene har toårige svingninger avhengig av om det blir tildeling av nye konsesjoner eller ei, vil produksjonsavgiften på 40 øre pr kilo laks innfri ønsket om forutsigbarhet og stabilitet i inntektene til havbrukskommunene. Anslagsvis vil prouksjonsavgiften ligge på en halv milliard kroner årlig.

Det er ikke uten grunn at Nettverket for fjord- og kystkommuner, som representerer 75 medlemskommuner langs hele norskekysten, er fornøyd. Den nye modellen innebærer aksept for at det har en kostnad for lokalsamfunnene å legge til rette for oppdrett.

Jeg er enig med NA i at kommunene som har tilrettelagt for havbruk og satt av areal, skal ha ei ordentlig belønning for jobben de har gjort. Det er likevel ei lønnsom havbruksnæring vi kan takke for at det er så mye penger å dele ut.

Høyre gikk foran og var det første partiet som vedtok at vi ikke ville ha grunnrenteskatt på havbruksnæringa, noe som ville betydd en gigantisk omfordeling av verdier fra distriktskommuner langs kysten til sentrale strøk. At vi vant frem skyldtes et betydelig politisk press fra distrikts-Høyre langs hele kysten, der Trøndelag Høyre gikk i front.

NA setter sin lit til at en ny regjering skal sørge for større grad av rettferdighet gjennom at havbrukskommunene skal få enda mer. Men hva vil de rødgrønne? Ap har den siste tiden vært for både havbruksfondet, produksjonsavgift og har ikke avvist grunnrente. Altså i sum en politikk som vil årelate både havbruksnæringa, kommunene og verdiskapinga langs kysten. SV har fremmet forslag som ville avviklet næringa slik den er idag. MDG har foreslått det samme.

Det er nokså opplagt, at med grunnrente på havbruk kan man skyte en hvit pil etter den modellen som nå er fremforhandlet, der havbruksnæringa gjennom produksjonsavgiften bidrar så tungt inn i økonomien til havbrukskommunene.

Nå har vi fått en balansert innretning. Havbrukskommunene kommer godt ut. Høyre er garantisten for økonomisk forutsigbarhet for Norges viktigste fremtidsnæring og for at vertskommunene også etter valget neste år skal sitte igjen med sin andel for å legge til rette for viktig verdiskapning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken