Gå til sidens hovedinnhold

Namsos kommune boikotter handel med nasjonalstaten Israel

Namsos kommune vedtok å ikke kjøpe varer (boikott) fra okkuperte områder i kommunestyremøte den 11. februar 2021 som oppdatering av kommunens innkjøpsreglement.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Teksten i vedtaket definerer ikke hvilke områder og regioner dette handler om, men i debatten ble Israel nevnt flere ganger. Appelseiner som er et stort eksportprodukt fra Israel, er nevnt bl.a. i en rapport fra Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) som omfatter risikovurderinger for to kategorier av mat- og drikkevarer. Det er tydelig at denne rapporten er brukt som en form for dokumentasjon for å sverte Israel da det er tatt med som en dokumentasjon i saksframlegget til boikotten.

Områder som Krim, og ikke minst Kongo, som er storleverandør av metaller til mobilindustrien, er ikke nevnt med et ord.

Israels okkupasjon av Vestbredden er utgangspunktet for engasjementet om å sperre muligheten for Israel til å selge varer produsert fra okkupert område. Men hva er egentlig et okkupert område? I 1967 ble Israel angrepet av flere araberstater og førte da en forsvarskrig. Israel har fortsatt militær kontroll over Vestbredden basert på at lederne til palestinerne, som bor der, ikke har akseptert at Israel skal forbli en egen stat med jødisk flertall og identitet.

En israelsk tilbaketrekning vil ikke føre til fred og sameksistens og et sammenbrudd av de palestinske selvstyremyndighetene vil bli resultatet. Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter folkeretten og dermed er det ikke tillatt å boikotte varer som er produsert i slike områder.

I avstemmingen i kommunestyremøte stemte 21 representanter for vedtaket, altså boikott, mens 20 stemte mot. Dermed har Namsos kommune vedtatt å boikotte innkjøp av varer fra nasjonalstaten Israel. I ordlyden til vedtaket står det som sagt ikke noe om at saken gjelder Israel, men under debatten ble Israel nevnt flere ganger og en representant gikk så langt som å uttale at «for meg kunne det stått enda klarere», Altså at det er Israel dette gjelder.

Det foreligger flere rettsvurderinger om retten til å boikotte internasjonale leverandører og folkeretten slår fast følgende: «Folkeretten forbyr ikke handel med varer produsert i bosetninger. Vanlige praksis av vestlige land viser at det ikke er noe grunnlag i folkeretten for å forby økonomisk aktivitet i okkuperte områder. Avgjørelser ved flere europeiske domstoler bekrefter det samme.»

Vi i MIFF mener med dette at kommunestyret i Namsos kommune har brutt reglene for offentlige anskaffelser ved det vedtaket som ble fattet den 11. februar 2021. Vi er kjent med at det er venstresiden ledet av SV og Rødt som står bak denne politikken i Namsos kommune og lurer sterkt på om boikottpolitikken representerer kommunens innbyggere og velgere.

Politiske skillelinjer kjennetegner debatten om Israel, ikke bare internasjonalt, men også i Norge hvor den politiske venstresiden jobber aktivt for å boikotte varer og tjenester fra Israel.

I denne konteksten fremstår debatten rundt oppdateringen av innkjøpsreglementet som et «ekko» av den nasjonale venstresidens standpunkter i norsk politikk.

Fra de norske jødenes side, og mange norske innbyggere, oppfattes dette som trakassering og jødehat (antisemittisme), som er grobunn for islamske og høyreradikale krefters aksjoner mot jøder.

Få tenker over at I dag er knapt tre prosent av Vestbredden bebodd av Israelere og vil neppe bli fraflyttet, mens Palestina har fått tilbud om bytte av land.

For to år siden jobbet det 130 000 palestinere i Israel. For noen dager siden kunne avisene fortelle at alle som har jobb i Israel har fått gratis vaksine. Det jobber også 30 000 i Israelske bosettinger på Vestbredden. Politikere i Namsos syns nå det er helt greit at disse mister jobbene sine. Det beste eksempel på hvordan BDS (Boikott, desinvesteringer, sanksjoner av Israel) politikken fungerer i praksis er fabrikken til Sodastream som var etablert i en israelsk bosetting på Vestbredden.

Boikotten førte til at fabrikken valgte å flytte til Israel og alle palestinere mistet jobben. Godt vennskap mellom mennesker gav et par hundre av de tidligere ansatte jobben ny i Israel.

Uten at det er særlig kjent i Norge kan vi takke Israel for en rekke nyvinninger på mange områder i vårt daglige liv. Innen medisin og legevitenskap, mobil og datateknologi, vann- og jordbruksteknologi. Du ville neppe tenke å boikotte Israel om du samtidig fikk listen over daglige fordeler du har fått del i og som du ville miste.

Mange sykehus og kommunale brukere av medisin og medisinsk utstyr kjøper medisinske produkter fra Israel. Ville du like at denne muligheten tar slutt? Og hva med dere som har kjøpt den siste modellen av Iphone som har tatt i bruk israelsk teknologi i sitt gjenkjenningsprogram? De 21 representantene som stemte for boikott, er kanskje villige til å selge sin nye Phone nå etter denne opplysningen?

Skal man ha en kvalifisert mening om konflikten i Midt Østen og Israel, er det nødvendig å ha en minimumskunnskap og bakgrunn. Denne historiske oppsummeringen vil da forhåpentligvis være til hjelp.

Staten Israel et faktum og ble deklarert den 14. mai 1948. Opprettelsen bygde på en delingsplan fra 1947 og ble behandlet i FNs hovedforsamling. Fra 14. mai 1948 har Israel vært en nasjonalstat. Planen fikk 33 stemmer mens 13 stemte imot i FN, vesentlig Arabiske stater. Kort tid etter vedtaket iverksatt Arabiske stater krig mot Israel, men tapte denne. Senere fulgte flere angrep på Israel. Fram til i dag har Israel militær kontroll på områder som i dag beskrives som Okkuperte Palestinske områder. Israel har i alt blitt angrepet hele åtte ganger i perioden 1948 til 2014. I tillegg kommer første og andre Intifada. Noen som kjenner land som har blitt angrepet av et krigsmaskineri tilsvarende ganger?

Krigens folkerett gir enhver stat rett til å forsvare seg selv og det er nettopp det Israel gjør. En kortversjon er at Israel i dag er truet, og angripes «daglig» fra Hamas i Gaza, Hizbollah fra Syria og Libanon og indirekte fra Iran gjennom framskutte baser i Syria. Også ifølge krigens folkerett har da Israel rett til å forsvare seg selv inne i den angripende parts territorium, såkalt Proxy War.

Organisasjonen MIFF (Med Israel for fred) har eget lokallag i gamle «Nord-Trøndelag» og innlegget er skrevet av leder Mediå og styremedlem Jenssen. MIFF Norge (nå med søsterselskaper i Danmark, Sverige og på Island) er en frivillig, ikke religiøs og politisk uavhengig organisasjon som jobber aktivt for å avdekke feilinformasjon mot jøder og det Israelske folk som ikke består bare av jøder, men flere folkegrupper/religioner (1.8 mill) som drusere, kristne og muslimer. Alle innbyggere har rett til, og får like sosiale goder. Som et eksempel deltar alle grupper i vaksineringen mot Covid-19.

Kommentarer til denne saken