Denne fragmenterte utbyggingen har skjedd på tross av omforente planer om et hovedanlegg for de nordiske grener. Kommunen, som eier fra -94, har kommet diltende etter og godkjent endringer lagene har gjort etter hvert som de har blitt lagt frem. Slik har de sviktet sin overordnede rolle som planmyndighet, som ansvarlig for idrett, folkehelse og mye mer. Fagetatene og politikerne har latt seg styre og helheten er dårlig ivaretatt.

Når kommunen, i brev av nov. 2021 til Støttegruppa, skal forsvare sin handlemåte, blir det henvist til Idrettsrådets håpløse argumentasjon mot skisenteret, bl.a. at en rehabilitering her vil binde opp enorme ressurser. Dette gir ikke mening, fordi et flerbruksanlegg på sikt vil gi betydelige innsparinger grunnet felles infrastruktur, felles utstyr og mer rasjonell drift. Sentral beliggenhet gir god tilgjengelighet og reduserer transportbehovet og en får større bruksfrekvens på dagtid – blant annet på grunn av skolenes bruk. En får med andre ord også en miljøgevinst.

Tretti år etter at Steinkjer bygde sitt fellesanlegg på Egge, har Grong og Snåsa gått sammen om langrenn og skiskyting på Bjørgan. Årsaken er at å bygge og drive skianlegg er så kostnadskrevende at lagene ikke makter oppgavene alene og at stedsvalget er viktig for bruksfrekvensen. Kommunal medvirkning er helt avgjørende.

I Namsos vrakes idéen fra 1985 om et felles flerbruksanlegg. Valget av sted basert på de beste forutsetningene settes utrolig nok til side uten reell argumentasjon. Planen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 21–24 slår fast at Spillum skal ha hovedanlegget for langrenn. Samtidig rehabiliteres hoppbakkene for 2–3 millioner og løypene i Skisenteret nedprioriteres til turløyper. Dette selv om anlegget har lange tradisjoner og størst potensial, jf. bl.a. mulighetene for å lage kunstsnø – og er i bedre forfatning og mer veldrevet enn noen gang.

Idretten i Namsos har liten tradisjon for samarbeid. Det kan i noen grad tilskrives sviktende oppslutning om Idrettsrådet og at de store lagene får det som de vil. Rådets arbeid som samordnings- og samarbeidsorgan lagene imellom og som silingsorgan og rådgiver for kommunen blir dermed sterkt begrenset.

Apropos! En gladnyhet kom meg for øret for kort tid siden. Den gikk på at fotballfolket hadde blitt enige om mer samarbeid. Endelig en ny giv, tenkte jeg. Noen dager senere kom en kontramelding. Ett av lagene ønsket likevel ikke å være med. Det er i så fall situasjonen i Namsos i et nøtteskall!

PS! Kommunen har flere lag med friidrettsgrupper, Namsen FIF og tre løpeklubber. Er det ikke snart på tide å lage en plattform med sikte på omorganisering og mer samarbeid.