Gå til sidens hovedinnhold

Nærskoleprinsippet sett fra en hybelungdom og lærerstudent

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Regjeringen har lagt frem forslag om å innføre fritt skolevalg i hele landet. Dette medfører at de fjerner det såkalte nærskoleprinsippet. Som lektorstudent, medlem av det regjeringsoppnevnte Ungdommens Distriktspanel og tidligere hybelboer synes jeg dette er skremmende.

Nærskoleprinsippet utgjør at eleven blir prioritert til den nærmeste skolen, som tilbyr den linjen eleven søker seg til. Nærskoleprinsippet medfører at flere elever kan bo nærmere hjemme, selv om mange fortsatt må bo på hybel. Da jeg var ferdig med grunnskolen måtte jeg og mine medelever flytte hjemmefra. Jeg søkte meg til en linje som kun ble tilbudt på Olav Duun videregående i Namsos og det ble da min nærskole. Selv om Grong var min nærmeste videregående skole, hvor jeg også hadde måttet bo på hybel.

Som 15-åring ble jeg kastet ut i voksenlivet, måtte lære å ta vare på meg selv og hybelen. Dette gikk forholdsvis greit. Men livet inneholder både opp og nedturer. Da jeg hadde bodd på hybel overkant av et halvt år, mistet vi mormor. Forholdet jeg og mormor hadde, savner jeg hver eneste dag. Jeg mistet en støttespiller, bestevenn og den personen som formet en stor del av den jeg er i dag. Det ble naturligvis en stor påkjenning.

Heldigvis hadde jeg lærere som så meg, og som ikke minst hadde forståelse for at jeg bodde på hybel, langt fra mine nærmeste. En lærer sa til meg: «Kennet, dra hjem. Jeg har ikke bruk for deg her nå. Og du har behov for å dra hjem.». Denne læreren og hans kolleger er grunnen til at jeg i dag studerer til å bli lærer. Nærskoleprinsippet reddet meg, jeg hadde ikke hatt muligheten til dra hjem om jeg hadde bodd i for eksempel Trondheim.

Nærskoleprinsippet er et viktig virkemiddel for å opprettholde et opplæringstilbud i distriktet. Det er viktig for elevene som bor i området, og det er faktisk også viktig for de som bor på hybel. Det er viktig at det er litt kortere vei hjem, selv om man føler seg som konge i eget liv. Det er også viktig å opprettholde de arbeidsplassene som finnes på disse skolene. Jeg ser på Grong videregående skole som en svært reell arbeidsplass i fremtiden, men uten nærskoleprinsippet, er jeg redd for skolens fremtid.

Forslaget om å fjerne nærskoleprinsippet vil medføre at flere videregående skoler i distriktet ikke får opprettholdt tilbudet, flere elever må flytte på hybel og gå i større klasser der lærerne har mindre sjanser for å se den enkelte eleven.

Det vil selvfølgelig også medføre at elevene i større grad også får velge selv hvor de vil gå på videregående. Men det vil igjen føre til at vi får en deling i skolene som «gode» og «dårlige». Kort sagt: Det vil over tid bli en segregering i den norske videregående skolen.

Regjeringen bruker argumentet at forskning viser at elevene presterer bedre på ungdomsskolen. Det kan så være, men hva med de elevene som ikke får til å prestere bedre? Som faktisk har behov for å kunne gå på en videregående skole nær hjemmet? Ungdata-undersøkelsene de siste årene peker på at ungdommene opplever skolestress og et prestasjonsjag, målet er å være best i test. Forskningen viser at det er sammenheng mellom psykiske helseplager og opplevd skolestress.

Wenche Wannebo har gjort interessant forskning på dette med hybelungdommer. Erfaringene blant ungdommene som har deltatt i studien er forskjellige, men konklusjonen er at det å flytte hjemmefra og begynne på ny skole som 15-16 åring gjør den kritiske ungdomstiden enda mer kritisk. Stort sett går det bra å være hybelungdom, jeg snakker av erfaring. Men når livets nedturer møter deg, kan det være tøft å holde motet oppe.

En grunnleggende tanke i de årene jeg har deltatt i politiske diskusjoner har vært hybelungdommer. Noen velger å flytte langt hjemmefra for å gå på skole, andre må. Det å bli kastet ut i voksenlivet rett etter grunnskolen, håndterer ulike ungdommer svært forskjellig. Jeg tror at disse elevene har et større behov for å bli sett. Med å fjerne nærskoleprinsippet må mange flere elever flytte på hybel og i verste fall må mange flytte enda lengre hjemmefra enn nødvendig.

I tillegg peker mange på at forskning viser at ungdom flytter oftere tilbake dit de kommer fra hvis de bor hjemme til de er 19, i stedet for å flytte hjemmefra som 16 åring. Dette er enda et element som peker på hvorfor vi bør beholde nærskoleprinsippet, og beholde ung bosetting i distriktet.

En stor utfordring i dag er at mange unge velger å ikke fullføre videregående opplæring. Det er mange årsaker til dette, men det å sende elever hjemmefra for å klare seg selv, mestre skolen og mestre livet ser jeg helt klart på som en faktor i dette. Hvis elevene har støttespillere i hjemmet, på skolen i medelever og lærere vil flere velge å fullføre videregående opplæring.

Jeg frykter at det å innføre fritt skolevalg vil føre til nedlegging av flere videregående skoler både i byene og i distriktet. Lærerne vil få større klasser, med mindre sjanser til å se den enkelte eleven. Fraflyttingen fra distriktet vil øke og flere velger å ikke fullføre videregående opplæring. Vi må derfor beholde nærskoleprinsippet for å beholde arbeidsplassene, mangfoldet i skolene, skoletilbudet og levende lokalsamfunn i hele Norge.

Kommentarer til denne saken