Men som politiker forvalter vi andres penger- og de skal vi forvalte ekstra nøye. Vi skal først og fremst levere på kvaliteten i skolen og i helse og omsorg. Dette er grunnbjelken i en kommune og må prioriteres.

Derfor har jeg vært imot å bygge en ny kommunal barnehage til vel 50 millioner, når vi har mange ledige barnehageplasser i kommunen, både private og kommunale.

Derfor er jeg skeptisk til å bygge et nytt stort kulturhus i Namsos som vel kan komme til å nærme seg en halv milliard i kostnad – og vi skal forsvare driftskostnadene. Etterbruken av hus som forlates er ikke et tema heller.

Når jeg må stå i dette valget- velger jeg skole og helse og omsorg, men jeg må også akseptere at flertallet vil prioritere annerledes. Og da er jeg tvunget til å spare inn andre steder, som på skolestruktur.

Skal vi kunne diskutere skolestruktur i Namsos på en god og åpen måte?

Jeg mener at vi skal holde en hånd over bygdeskolene i kommunen og begrense sentraliseringen, og siterer fra Jakob Bjerkems utmerkede innlegg i Trønderdebatt 14 juni: « Alle skjønner at det å opprettholde et rikt kulturelt og aktivt lokalmiljø blir svært vanskelig i en bygd/grend når skolen blir borte. All erfaring viser dette. Den største ressursen en kommune har burde være positive og aktive innbyggere»

Skolen er hjertet i bygda, skolen er møteplassen, skolen er der kultur utøves i bygda- om det er korps øvinger eller håndballtrening eller møte i sanitetsforeningen. I en by stiller det seg annerledes fordi man har mange møteplasser, mange arenaer å benytte.

Derfor vil jeg som lokalpolitiker stå i mot skolesentraliseringen,- og heller foreslå å slå sammen skoler i Namsos sentrum hvis vi må. Barna på Lund har lang nok skolevegsom de har allerede - flyttes de til Vestbyen skole blir det 52 km skolevei- hver vei!

Nei til skolesentralisering- bygdeskolene må bevares for bo og bli lyst i Namsos kommune.