Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det var noen symbolske undertoner ved den handlinga. Mens folket på Namdalseid og i Fosnes uten de store betenkeligheter lot seg innlemme i den nye storkommunen Namsos, sa folket i Flatanger et klart nei til det. Det hadde aldri i verden blitt det samme trykket i Kleppen om Flatanger skulle ha blitt styrt fra Namsos. Da kunne lokalpatriotismen blitt noe svekket.
Heldigvis er det bare snakk om fotball, men så er det noe med dette som pave Johannes Paul II mumlet noe om ved alterringen en gang: «Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste». Derfor var det nesten 1.000 tilskuere i Kleppen. Derfor var rundt regnet halvparten av innbyggerne i Flatanger i Kleppen. Derfor fulgte rundt 500 personer livedekninga i NA og flere tusen kastet seg over avisa for å lese referat og se bilder fra fotballfesten. I tillegg hadde Flatangernytt direkteoverføring fra oppgjøret.
De grønne og hvite blåste liv i Kleppen igjen. Stedet hvor 4.100 tilskuere så åpningskampen mot Brann i 1. divisjon i 1986. Bergenserne vant 3-0, men akkurat som med Flatanger nå, fløt NIL på ei medgangsbølge og en enorm støtte i folket. Samme år løste 2.300 tilskuere billett i Kleppen da Viking ble slått ut i 4. runde i cupen. For et liv det var, i noen sesonger.
Det er slikt namsosingene smatter på. Minner. Nå er det andre som skriver historie. Det er Flatanger. På banen, men også fra tribunen, der supportgjengen Ultras herjer. De er en lokal utgave av Kjernen på Lerkendal, men det er en forskjell. Spillerne og supporterne går bokstavelig talt hånd i hånd. De har sparket ball sammen i friminuttene, er i samme kameratflokken og møtes på Spar Flatanger – hvor en av de største RBK-supporterne i Trøndelag, kjøpmann Johan Sørgaard, teller kroner og poeng dagen lang.
Hvem hadde trodd at RBK-Johan satte seg i bilen som svingte til venstre på Sjøåsen på fotballens festkveld? Han vraket sitt kjære RBK. Han fikk være med på et historisk øyeblikk. For denne kampen hadde de gledet seg til helt siden opprykket ble klart i fjor høst. Å få møte Namsos og banke dem. Aldri før har det vært mer lurveleven i Kleppen fra bortelagets supportere. Namsosspillerne er nok såret, men ikke verre enn at livet går greit videre mot neste kamp. De var ikke så mye dårligere, men motstanderen hadde den tolvte mann på laget. De på tribunen.
Da kommunestyret i Flatanger sa ja til å sette spaden i jorda for kunstgressbane-prosjektet ved skolen på Lauvsnes, gledet det ethvert idrettshjerte. Det var også et framtidsrettet vedtak for å skape bedre bolyst – det er for øvrig alle idrettsanlegg, så det er sagt. Men så var det dette med disse forfedrene da. Fra før av vet vi at noen av de første namdalingene tasset rundt i Flatanger og selvsagt måtte de slenge fra seg spor akkurat der banen skal ligge.
Snakk om uflaks. For funnet av freda kulturminner forsinker anlegget minst et år og betyr ei ekstraregning på over tre millioner kroner for kommunen. De kronene for en kommune, som har mottatt titalls millioner fra Havbruksfondet og henter inntekter fra vindturbinindustrien på Sørmarkfjellet, bør det være overkommelig å finne. Men det knytter seg usikkerhet rundt de øvrige kostnadene ved utsettelsen. Floken vil nok bli løst til slutt etter noen lange ekstraomganger.
Gode treningsfasiliteter er avgjørende både for breddeidretten og for de som sikter mot toppen. Hvor langt Flatanger kan nå, er det ingen som vet eller kan spå. Så skal vi huske på, at det ikke er første gangen innen fotballhistorien at lag fra små plasser har slått seg oppover i divisjonssystemet. For det er ikke så langt til Flatanger verken fra Steinkjer eller Namsos.
Flatangerfotballen har også gitt oss troen på at lokale fotballkamper kan utkonkurrere tv-kampene. Da passer det å hente fram et godt gammelt NA-slagord. Det viktigste i verden skjer der du bor. Så en liten hilsen til paven der oppe et sted: Fotballen er langt fra uviktig når ledere og spillere både i NIL og Flatanger IL forfatter et leserinnlegg med tittelen; «Ja til mangfold, nei til homofobi og rasisme». Samtidig som klubbene valgte å bruke regnbuefarget kapteinsbind. Kan det bli mer viktig?
Byen fylles i helga opp av gammelt og ungt som skal fargelegge byen under Namsosløpet. De ute ved kysten har gjort unna byturen for denne uka.