Gå til sidens hovedinnhold

Norge tar ikke i bruk sitt beste klimatiltak

Hva er likheten mellom Månelanding og Langskip?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I denne sammenhengen er begge prosjekt som skulle/skal fange og lagre CO₂. Andre likheter er at begge koster oss skjorta, faren for ikke å lykkes er stor og de mulige effektene blir relativt små. Vi vil derimot satse på en mye eldre og helt sikker «teknologi» som har et enormt potensial, nemlig den prosessen som er grunnlaget for alt liv på jorda; fotosyntesen.

Månelandingsprosjektet kostet 9,6 milliarder kroner, etter det vi kan finne ut, og ga vel ingen effekt i form av lagra CO₂. Gjennom prosjektet Langskip skal det framover brukes 25 milliarder kroner på å demonstrere at det er mulig å fange og lagre CO₂ fra sementproduksjon og avfallsforbrenning. I prosjektet er det håp om å lagre 1,5 millioner tonn CO₂ årlig i 25 år. Det gir en kostnad på rundt 670 kr/tonn lagret CO₂.

Til sammenlikning: Norsk institutt for bioøkonomi har kommet til at det finnes 8,4 millioner dekar egna gjengroingsarealer å etablere skog på i Norge, og at man ved å etablere skog på disse vil kunne fange 11 millioner tonn CO₂ i året (Fra rapporten: «Pilotfasen for Planting av skog på nye areal som klimatiltak»). Anslått «kostnad»: minus 10 kr pr. tonn = lønnsomt!

Vi kan altså på en lønnsom måte lagre sju ganger så mye CO₂ som gjennom det kostbare Langskip-prosjektet. Samtidig produserer man store mengder fornybare ressurser til det grønne skiftet. Til dette fantastiske tiltaket er det satt av skarve 5 millioner kroner (1/5000 av Langskip) på statsbudsjettet for 2021.

Til nå har vi omtalt påskoging/klimaskog, som er en liten, men viktig del. Den helt store klimaeffekten får man imidlertid ved å erstatte fossile ressurser med fornybare, der trevirke fra det ordinære skogbruket er den klart viktigste. Hver gang vi velger et trebasert produkt, bidrar vi til et varig utslippskutt i den fossilbaserte produksjonen. I tillegg fører bruk av tre til at vi lagrer CO₂ i produktets levetid, for eksempel i trehus. Og ute i skogen tas det netto opp så mye CO₂ gjennom trærnes vekst at det tilsvarer halvparten av Norges samlede klimagassutslipp.

Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderer i en fersk rapport med at olje-, kull- og gassforbruket må falle så raskt at vi må stoppe leting etter nye felt for å ha sjanse til å nå 1,5-graders målet. Og husk når du leser dette at IEA har vært ansett som fossilindustriens «venner». Vi må med andre ord enda raskere bort fra fossile kilder og over på fornybare enn vi har trodd. Prosjektet Langskip er med på å forlenge fossilalderen. Skogen er vår viktigste kilde til fornybart råstoff og gir samtidig store ringvirkninger og lokal verdiskaping. Derfor bør vi gjøre alt vi kan for å bygge opp skogressursene.

MEN tro det eller ei; nå legges det opp til kutt i de få økonomiske virkemidlene staten bruker på å stimulere til et godt skogbruk. Sett i lys av hva man er villig til å bla opp for risikable Månelanding og Langskip, så er det helt uforståelig for oss at regjeringa kan la trumfkortet med kinderegg-effekt, «skog og tre», ligge nærmest ubrukt. I stedet for å kutte i bevilgningene må det legges opp til en opptrapping, slik en rekke departementale rapporter har konkludert.

Kommentarer til denne saken