Gå til sidens hovedinnhold

Ny boligpolitikk i Namsos

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I disse dager har kommunen igangsatt rullering av sin boligpolitiske plan. Den bygger på planen til gamle Namsos kommune, hvor ulike innbyggere ga innspill i arbeidsgrupper. Gjennom eksisterende plan har kommunen samarbeidet godt med Husbanken. Vi har med stort hell brukt Startlån for å bistå folk med små økonomiske muskler med å tilpasse eller kjøpe bolig, og boligkontoret har utviklet et eget prosjekt for å få flere inn i egen bolig. Rulleringen har startet med at råd og utvalg har gitt råd og innspill til arbeidsgruppa. Sammen skal det skape kommunens framtidige boligpolitikk langs flere dimensjoner.

Det krever nye tanker. Siden sist har vi blitt en større kommune – og vi er både en bykommune og en distriktskommune. Det har blitt tøffere å få innpass i boligmarkedet for stadig flere grupper – ikke minst for unge. Kostnadene ved å kjøpe bolig gjør at en stor andel av befolkningen aldri har nok egenkapital og blir dømt til å være leietakere. De går glipp av verdiøkningen og friheten ved å eie egen bolig. Dagens system har blitt for markedsbasert, og SV mener det krever aktiv politisk styring.

Samtidig blir flere innbyggere eldre, hvilket krever nye løsninger for hvordan de kan bo hjemme lengst mulig – samtidig som de får praktisk bistand og sosiale tilhørighet. Det kan bety som AP har foreslått et tun eller hus hvor studenter og eldre bor sammen.

Rundt Namsos taper du økonomisk på å sette opp egen bolig - eller eksisterende boliger blir til fritidsboliger. Det fører til mangel på boliger for yngre innbyggere og tilflyttere. For eldre blir det umulig å flytte til en sentrumsnær leilighet, siden de ikke får nok for eneboligen sin i distriktet.

Kommunens egen boligmasse har regler for utleie. De trenger som SP har etterspurt, en revidering. Det handler om å gjøre det enklere å leie kommunens egen boligmasse for tilflyttere eller midlertidig for folk i krise.

Kommunen bistår også mange innbyggere med bolig. Så boligpolitikk utfordrer også hvilke løsninger kommunen velger. Det gjelder ikke minst folk med ulike funksjonsnedsettelser og utviklingshemninger. Vi kan ikke samle dem i store institusjonaliserte kollektiver. Som oss andre må også de ha frihet til å velge hvor de skal bo og leve sitt liv – med egen nøkkel og postkasse. Å samle alle folk som trenger en bolig på noen få steder, blir lett stigmatiserende.

Kommunen har vedtatt å selge seg ned som boligeier. SV mener vedtaket gir en gylden mulighet til å kombinere dette med en strategi for leie til eie. Da tar du som leietaker gradvis over som eier etter en gitt avtale. Særlig unge folk må få mulighet til å leie en kommunal bolig og gradvis eie stadig mer av denne. I dag sliter mange unge med å komme inn på boligmarkedet. De trenger foreldrestøtte for å få det til. Noe skal skaper store forskjeller mellom de som har foreldre med økonomiske ressurser, og de som ikke har det. Også det krever en revidering av dagens regelverk.

Til slutt må Namsos kommune se på hvilke krav vi stiller til private utbyggere som reguleringsmyndighet. Skal boligprosjekter ha et krav om at en andel av boenhetene settes av til leie til eie? Eller skal kommunens framtidige boliger ligge i nye utbyggingsprosjekter? Skal kommunen sammen med andre aktører sette opp boliger? Skal vi selv utvikle nye tomteareal?

Boligpolitikk krever nye løsninger for ulike folk og steder i kommunen. Så snurr debatt.

Kommentarer til denne saken