Det presenteres matematiske feil angående miljøbelastning av lakseoppdrett når det gjelder energi og totalt miljøavtrykk..(Jf. Peter Horst Teydmers, salmon and sustainibility, University of british Colombia 2000). Kystsoneplanen framstår som den reine løgnindustri og partsinnlegg, og framstiller lakseoppdrett som en nødvendighet for bærekraftig matproduksjon i forhold til matproduksjon på land.

Sjømat som skjell og organismer lavere i næringskjeden som har stort potensial blir rørt sammen med laks. Det hensyntaes ikke at landbruket resirkulerer næringsstoffer i form av gjødsel. Fosfor er eksempelvis en kritisk ressurs det ikke kan sløses med. Fra BC Canada har fagmiljøer dokumentert at virus fra lakseoppdrett fullstendig har ødelagt de produktive villaksstammene og alt dyreliv og planteliv avhengig av villaksen. Dette må også med i regnestykket. Flere andre problemstillinger er helt utelatt.

Det medfører at begrunnelsen for hele kystsoneplanen er et falsum. Realiteten er at økt lakseoppdrett vil medføre økt avskoging i Brasil og mer rovfiske utenfor kysten av Vest-Afrika og Sør-Amerika for å tilfredsstille forindustrien. Cargill er et stort kornhandlerselskap som har kjøpt opp Ewos som er lakseforprodusent og har også kjøpt opp store områder med regnskog, de vil ødelegge og jage urbefolkningen vekk for å dyrke mer soyabønner. Monokulture industrielt landbruk tærer på karboninnholdet og CO₂ avgis til atmosfæren og N2O avgis ved denitrifikasjon som er den virkelige driverne for drivhuseffekten. Det er ille at norsk landbruk har økt soyaimport og bruk i husdyrproduksjonen i stedet for norske ressurser, men de produserer mat til vår befolkning, og arbeider for å redusere importen.

Laksen produseres i tillegg på marine ressurser som allerede er god mat og mangedobler behovet for denne ressursen for å produsere luksusmat til den rike befolkningaen i Iland.

Bruken av ordet bærekraftig er helt misvisende og villedende. Det er en måte å gjøre lakseoppdrett bærekraftig på og det er å produsere lakseforet på lokale og nasjonale ressurser. Før det kan realiseres bør produksjonen bygges ned.

Det virker som planutviklerne ikke har tatt inn over seg at vi allerede har en klimakrise, reduserte kornavlinger på grunn av tørke. og at kornmarkedet er veldig hett. Prisene økende og er all time high, hvilket medfører at de som har lite penger allerede strir med å få kjøpt nok korn, bønner og erter til mat Lakseforindustrien er med å presse prisene opp som igjen medfører akselererende avskoging.

Hva betyr det lokalt her?

Sommeren 2018 var særdeles varm, i utmarka her var plutselig alt gras infisert av mjøldrøye. Jeg hadde tidligere år registrert små forekomster men 2018 var det på alle arter gras over store områder dvs. flere kvadratkilometer sammenhengende. Et aks strandrør hadde nok gift til å drepe en mann. Jeg måtte ta dyra hjem fra utmarksbeite. Jeg varslet mattilsynet, men de viste ingen interesse.

I 2007 gjorde Ivar Mysterud et gjennombrudd i sin forskning på beitetoxiner i utmark. Huldrebrann har vært et tilbakevendende problem, beitedyr dør av toksiner han lenge mente kom fra romeplanta. Etter 30 års forskning fant Mysterud at den kom fra en biofilm av cyanobakterier. Når næringsrikt vann virvles opp i lufta av sterk vind og driver på land øker dette problemet.

På samme tid arbeidet etnobotanisten Paul Cox sammen med forskerteam ved verdens ledende universiteter for å løse og finne årsaken til ALS og andre nevrodegenerative sykdommer. Han har brukt 20 år på dette og konklusjonen er ganske klar: Toxinproduserende Cyanobakterier som produseres i overgjødsla vannforekomster forårsaker sykdommene. Både gjennom inhalering av luft og spising av vannlevende organismer. Jeg har for lenge siden tatt kontakt med kommuneoverlege Mozhøvel for å kartlegge hyppigheten, men hun har ikke hatt kapasitet til å følge opp. Jeg har også prøvd å engasjere et forskerteam fra UIB, men ikke klart å få noen på banen.

I Nærøysund og Bindal, som jeg er kjent med, kan overhyppigheten og dødelighet av sykdommene være så mye som 10 ganger høyere enn landsgjennomsnitt. Opprinnelige mikroalger i fjorden opererte som et consortium sammen med bakterier. Ved overgjødsling brytes consortiumet opp og toxinproduserende alger kan ta overhånd.

Sommeren 2020 opplevde jeg i juli 99 prosent dødelighet på blåskjell i fjæresonen i juli. Da var vanntemperaturen maksimal høy og vilkår for mikroalger. Jeg varslet statsforvalteren og ba om hjelp, men de foretok seg ingenting. Jeg har tidligere opplevd at blåskjell plutselig falt av linene og ned i dypet, jeg varslet da mattilsyne, men de nektet å tro meg. I samtaler med andre dyrkere har jeg forstått at de også har opplevd dette i seinere år.

Jeg tør for tiden ikke dyrke eller spise blåskjell. Identifiseringa av giften BSAA og andre beslektede toksiner lar seg ikke gjøre i norske laboratorier heller.

I landbruket er det nå fokus på ytterligere å redusere utslipp til vann og reduksjon av spredeareal. I kystsoneplanen er det snakk om å øke utslippene uten å blunke. I skuffen til justisministeren ligger en påbegynt NOU som oppdrettslobbyen har forsøkt å skrote, den burde vært tatt fram. Det er i dag samme lovanvendelse for fjordområder som havområder i denne kystsoneplanen. I norsk juridisk historie jf. ferskvannsfiskeloven er det forbundet med hevd og rettigheter når en allmenning brukes av generasjoner. Det finnes ikke en eiendom her uten adgang til sjøen. Eiendom uten sjøforbindelse hadde alltid tinglyst sjørett. Det var livsnødvendig, sjøen var årsak til at folk bodde her.

Dagens mengde anadrom fisk er bare 2 til 5 prosent av hva den var for 50 år siden. De andre fiskeslagene har også hatt en dramatisk nedgang. Denne fjorden er i fullstendig ubalanse. For å løse dette må oppdrettsanleggene ut av fjorden totalt. Korallområdene og deres tilstand må kartlegges, videre alle andre organismer ned til mikroalger og bakterier må registreres og kartlegges. En plan for regenerering av fjorden må lages. Dernest må grunneierne få lovfestet rettigheter og plikter ta aktivt del i dette.

Dagens situasjon er uholdbar, matvaresikkerhet var et argument i planen. Den ivaretas best slik jeg har beskrevet det. Flere oppdrettsanlegg på tvers i denne fjorden innebærer at store områder rundt oppdrettsanleggene i begge strømretninger vil være fulle av oksygenfattig vann mettet med CO₂ og ammoniakk. og feces. Høye konsentrasjoner av etoxyquin, glyfosat, lavdosemidler, lusegift gitt i foret, Regelverket er det samme for denne fjorden som er smalere enn Glomma som de nære havområdene.

Det er flere feil i KU i flere av innspillene, eksempelvis nevnes ikke flere lakseførende vassdrag i Brattvikautredningen.

Jeg krever at hele kystsoneplanen skrotes I henhold til Grunnlovens paragraf 112. Politi og Forsvaret mister sin autoritet når grunnloven undergraves av våre myndigheter selv. Staten med sin økonomiske belønning av kommuner som tilrettelegger for mer lakseoppdrett er regelrett statsfinansiert miljøkriminalitet.