Nye pasientskader som følge av datasystemet Helseplattformen i Midt-Norge?

Helse Midt-Norge RHF har anskaffet en ny felles pasientjournal (PAS/EP) for alle sjukehus og kommuner i hele Midt-Norge. Eiere er Helse Midt-Norge RHF og Trondheim kommune. Prosjektet ble igangsatt i 2018.

Det heter på nettstedet at «For første gang skal det etableres en felles løsning for kommune- og spesialisthelsetjeneste, fastleger og avtalespesialister. Journalen skal sette pasienten i sentrum på alle nivå i helsetjenesten.

Gjennom Helseplattformen er Midt-Norge regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet "Én innbygger - én journal". Arbeidet som gjøres her er et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Alle kommuner i Midt-Norge er med i programmet gjennom opsjonsavtaler».

NRK Trøndelag gjengir Grethe Aasved som er direktør ved St. Olav, med at «Målet var å ha normal aktivitet med normal bemanning fire uker etter innføringen av Helseplattformen. Journalsystemet ble tatt i bruk 12. november, og har fortsatt feil og mangler».

Det er neppe noen grunn til å tvile på om intensjonen har vært den beste og at mange har anstrengt seg for at forsøket skal lykkes. Til tross for dette er det store problemer. Problemene er i en viss grad beskrevet av ulike media og skal ikke gjentas her utover at mange ikke får den behandlingen de har behov for og som de ville fått om ikke problemene med Helseplattformen hadde inntrådt.

Både sjukehus, kommuner og berørte personer herunder pasienter påføres problemer. I korthet kan en si at problemene primært er av helsemessig og kostnadsmessig art. Omfanget av begge kan se ut til å være betydelige. I tillegg kommer økt belastninger for de ansatte med overtid og økte kostnader. Adressa skrev den 17. desember i år at det bare i november var 14.500 brudd på arbeidsmiljøloven ved St.Olavs hospital. Hvor stor andel skyldes Helseplattformen?

Det er god grunn for også å stille spørsmål om noen av de skadelidende kan ha rett til erstatning i henhold til lov 15.6.2001 nr 53 om erstatning ved pasientskader m.v. (pasientskadeloven). Lovens § 2 bestemmer at

§ 2. Erstatning for pasientskade

Pasienten og andre som har lidt tap på grunn av pasientskade, har krav på erstatning når skaden skyldes

1. a. svikt ved ytelsen av helsehjelp, selv om ingen kan lastes,
2. b. teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved ytelsen av helsehjelp,
3. c. smitte eller infeksjon, når dette ikke i hovedsak skyldes pasientens tilstand eller sykdom,
4. d. vaksinasjon, eller
5. e. forhold som medfører ansvar for helse- og omsorgstjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler

Det skal tas hensyn til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten på skadetidspunktet, er tilsidesatt. Utilstrekkelige ressurser skal ikke medføre ansvar dersom ressursfordelingen har vært forsvarlig og virksomheten i alminnelighet holder en forsvarlig standard.

Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd (...).

Problemene gjelder dels innad ved sjukehuset og dels ved forsinkede, uforståelige og uteblitte epikriser til blant annet fastlegene. Det tilsier at frister brytes med de konsekvenser det måtte ha for mange pasienter. Tilstanden kan forverres for mange og for noen kan det bli for seint. Jeg vil anta at slike forsinkelser også kan rammes av pasientskadeloven.

Det er all grunn til å anta at flere kan ha rett til slik erstatning. Antallet berørte personer kan være betydelig og samlet sett med store økonomiske konsekvenser. Forutsetningen for at det skal skje er at de enkelte skadelidende melder sin sak til Norsk Pasientskadeerstatning. Det er ikke nødvendig å begrunne meldingen, men en bør kort beskrive hva saken gjelder.

Krav foreldes etter lov 18.5.1979 nr 18 om foreldelse av fordringer jf pasientskadeloven § 5. § 5 bestemmer dessuten at foreldelse avbrytes «… ved at kravet meldes etter § 9». Det er flere regler om meldeplikt for helseinstitusjoner og det grunn til å anta at det kan svikte også her.

En bør merke seg at «Erstatning (oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter skadeserstatningsloven § 3-5 og tap under 10.000 kroner erstattes likevel ikke etter loven her». Det tilsier at slikt krav må meldes særskilt og at foreldelse først avbrytes ved rettslig skritt.

I verste fall kan dette utvikle seg til personlige katastrofer og tap av liv for mange. I beste fall vil systemet komme på plass snart, men det synes dessverre ikke å være noen klare tegne på at det vil skje. I ettertid bør forsøket uansett granskes kritisk av en uavhengig part. Sentrale spørsmål vil da være:

Hva var det som sviktet? Ble det tatt i bruk et uegnet system? Eller ble det igangsatt før det var ferdig utviklet? Hva var årsak til de eventuelle feil som ble begått? Ansvarsforhold bør også være sentralt blant annet fordi samme system er blitt innført i flere europeiske land med store problemer som resultat.

Helseplattformen ble startet opp i 2018. 20. juni samme år skrev det norske tidsskriftet Dagens Medisin om det danske prosjektet Sundhetsplatformen:

«Som Dagens Medisin skriver, står det amerikanske selskapet Epic igjen i konkurransen om å levere Helseplattformen, etter at Cerner trakk seg fra anbudskonkurransen. I Danmark har mye gått galt, siden utrullingen av systemet startet: I to år har det stadig kommet frem nye historier i danske medier om det storstilte prosjektet Sundhedsplatformen i Danmark.

Kritikken har haglet fra alle hold siden implementeringen startet. Sundhedsplatformen er nå implementert på samtlige sykehus i to regioner; Region Hovedstaden og Region Sjælland. Særlig legene har rast mot systemet fordi de mener det stjeler tid og oppmerksomhet fra pasientbehandlingen. De har varslet om feil og at de befinner seg i en krisetilstand: Blant annet har klinikerne fortalt i media at kreftpasienter ikke behandles i tide, beskrevet alvorlige medisineringsfeil og at produktiviteten på sykehusene faller, ifølge Jørgen P. Bansler, som er professor i datalogi ved Københavns universitet.

Bansler har fulgt situasjonen nøye, og gjorde nylig en gransking av effekten av Sundhedsplatformen og hvordan den påvirker effektiviteten på sykehusene. Bansler uttaler at han synes det er vanskelig å forstå hvordan regionene har funnet frem til at Sundhedsplatformen og tilsvarende EPJ-systemer kan høyne effektiviteten, når man ser på erfaringer fra USA.

Hans gransking, referert i IT-avisen Version2.dk, konkluderer med at i flere tilfeller, så viser amerikanske erfaringer med Epic, og tilsvarende EPJ-systemer, det motsatte – at systemene reduserer kvaliteten på journalene og produktiviteten på sykehusene. …

Til Dagens Medisin sier han at det ikke er lett å gi én enkel forklaring på hvorfor det har gått så galt med implementeringen av Sunhedsplatformen i Danmark.

– Det kan både skyldes selve programvaren, måten de to regionene har valgt å konfigurere systemet på og den organisatoriske implementeringen av systemet, sier han.

– En del av problemene henger uten tvil sammen med selve Epics system, mener han:

– Det er snakk om et meget komplekst system, som er vanskelig å forstå, konfigurere og bruke. Brukersnittet er på mange måter ulogisk og uoversiktlig. Det virker svært gammeldags og lever ikke opp til allment aksepterte kriterier for design av gode brukergrensesnitt, sier Bansler til Dagens Medisin.

– Opplæringen av brukerne har vært helt utilstrekkelig. Dette medførte kaotiske tilstander da utrullingen av systemet startet i 2016, sier Bansler til Dagens Medisin.

Mandag uttalte kommunikasjonssjef for Helseplattformen i Helse Midt-Norge, Sigrun Berge Engen, at de ikke er bekymret for at det samme skal skje i Norge:

– Vi følger nøye med på anskaffelser som ligner våre, også den i Danmark. Vi har besøkt og sett på Epics løsninger i flere land og satt oss inn i andre prosjekter, både det som er bra og mindre bra. Suksesskriteriene hos oss er hvordan vi tar imot teknologien.

– Så dere er ikke bekymret for kritikken mot systemet i Danmark?

– Nei vi er ikke bekymret for det, vi føler oss trygge på en god løsning. Nøkkelen til å lykkes er blant annet bred involvering fra de ansatte i helsetjenesten, sa Berge Engen til Dagens Medisin».

Forsto de ikke eller kunne de ikke forstå det Bansler skriver? Eller tok de for lett på det? Og hvorfor innføre et eget system for Midt-Norge? Hvordan vil Helseplattformen kommunisere med andre system som er i bruk? Og hva var feil med det systemet som er blitt brukt fram til nå over hele landet, det vil si DIPS? DIPS som er utviklet i Bodø, omtaler seg sjøl med følgende – DIPS - Ledende leverandør av e-helse til helsetjenesten. Er det en feilaktig beskrivelse? Og ev. hvordan? Bør en gå tilbake til DIPS?

Adressa gjenga torsdag den 15. desember styreleder i Helse Midt-Norge Odd Inge Mjøen med bl.a. at

«Jeg syntes det var mistenkelig stille lenge, men når det først kom, kom det med et voldsomt trykk. At det ble utfordringer innen e-meldinger forutså vi, men det ble mye større, tror jeg, enn vi hadde lagt til grunn, sier Odd Inge Mjøen.

Alle skjønner at en komprimert tidsplan er en større risiko. Nå må vi ta stilling til om vi har gapt litt for høyt i forhold til den innføringen som er vedtatt, oppsummerer Mjøen».

De hadde nok god grunn til å forvente problemer. E-meldinger er et sentralt stikkord her. De ulike aktørene bruker mange ulike krypteringsløsninger og det ser ut til at det ikke er testet eller testet tilstrekkelig i forkant. Men det kan vel ikke forklare de store problemene internt på bl.a. Sentralsjukehuset?

Bekrefter Mjøen her at styret har iverksatt et system som må forventes å være en fare for liv og helse til pasienter og andre? I så fall kan det bli tale om rettslig ansvar.

Kan det likevel tenkes at styret ikke kunne forstå hva konsekvensene kunne bli? Slik er det nok ikke. Den danske Rigsrevisjonen skriver i rapport nr 17/2017 om Sundhetsplatformen bl.a. at prosjektet hadde kostet 2.8 milliarder danske kroner:

«Siden Sundhedsplatformen første gang blev taget i brug i maj 2016 har hospitalerne i Region Hovedstaden haft store problemer med at anvende systemet og registrere patientbehandlingen korrekt samt opretholde aktiviteten, dvs. behandle det samme antal patienter som tidligere. Statsrevisorerne finder, at Region Hovedstadens forberedelse af ibrugtagningen af Sundhedsplatformen på Herlev og Gentofte Hospital har været uprofessionel og kritisabel. Det skyldes, at regionen tog Sundhedsplatformen i brug uden tilstrækkelige analyser af, hvordan Sundhedsplatformen ville påvirke hospitalernes aktivitet og sundhedspersonalets produktivitet. Statsrevisorerne bemærker, at faldet i hospitalernes aktivitet har været væsentligt over det forventede, og at de forudsatte gevinster ved Sundhedsplatformen endnu ikke har kunnet realiseres. Statsrevisorerne fremhæver, at Region Hovedstaden tog Sundhedsplatformen i brug:

• Selv om systemet var ufærdigt og behæftet med fejl og mangler.
• Uden tilstrækkelige tests.
• Uden tilstrækkelig uddannelse af brugerne.
• Med mangelfuld planlægning af ibrugtagningen.
• Med for optimistiske forventninger til, hvor længe hospitalerne ville have et fald i aktiviteten. Regionen forventede en aktivitetsnedgang i 3 uger, men der var – 1½ år efter ibrugtagningen – fortsat aktivitetsnedgang på flere hospitaler.
• Med alt for optimistiske forventninger til gevinster ved systemet. 2 år efter ibrugtagningen kan regionen fortsat ikke følge op på egne mål for gevinstrealisering.
• Uden at bruge tilgængelig viden fra udlandet og konsulentfirmaer i vurderinger af businesscase, gevinstrealisering, aktivitetsnedgang mv.

Statsrevisorerne finder det relevant, at Region Hovedstadens regionsråd har bedt om de langsigtede konsekvenser for hospitalernes aktivitetsniveau og økonomi efter ibrugtagningen af Sundhedsplatformen».

På grunn av at denne rapporten forelå når Helseplattformen ble igangsatt i 2018, så antas den å ha vært kjent av de ansvarlige. Hvis ikke, var det i seg sjøl en alvorlig mangel ved prosjektet. Forsøkte en her å bevise at trønderne var/er bedre enn danskene?

Uansett så ser Helseplattformen ut til å ha fulgt samme spor som Sundhetsplatformen. Sentrale spørsmål nå er hva Helse-Midt nå bør gjøre? Bør og kan prosjektet reddes eller bør en stanse før en ev. katastrofe inntrer? Tanken går til Titanic – er isfjellet truffet eller passert eller det bare en forbigående storm?

Og hva er den underliggende årsaken til at feilen fra Danmark kopieres? Det er blant annet pekt på at datasystemet som det amerikanske selskapet EPIC benytter, er basert på amerikanske forhold hvor forsikringsselskapene er sentrale innen helsevesenet. Dessuten er det brukt eldre datateknologi som muligvis ikke er egnet til å gi ønskede løsninger. Det er også hevdet at EPIC var sentrale i å skrive produktspesifikasjonen. Stemmer det? Det er en kjent teknikk for å sikre seg salg. Og det kan se ut til EPIC lyktes med. Det konkurrerende selskapet CERN, også fra USA, trakk seg. Utforming av produktspesifikasjon kan også bidra til å sikre sugerør i kjøpers bankkonto. Her kan i verste fall slamsuger være et mer treffende uttrykk.

Det som minst av alt trengs nå, er forsøk fra de ansvarlige til å løpe fra sitt ansvar blant annet ved å holde seg «om bord på et synkende skip». Tviler ikke på at noen vil forsøke å redde «eget skinn», men det bør ikke skje når det skjer på bekostning av liv og helse for andre. Kan regjeringa og helseministeren også ha et ansvar her?

Det som trengs, er en kritisk og åpen erkjennelse og dialog. Kanskje kan vi lære noe positivt fra danskene. Leif Panduro Jensen, leder for den danske Sundhedsplatformen, uttaler til Dagens Medisin:

«Det var ikke så mye fokus på hva man helt der ute hos pasienten hadde behov for. Det var ikke det at vi ikke hadde snakket om det, men i alt kaoset endte det med at vi falt ned i IT-grøften. Det var en stor feil, sa Jensen. Skulle vi gjort dette på nytt, så skulle leger, sykepleiere og programmerere sittet sammen og bygget dette i små skritt».

Flere norske selskaper leverer datasystemer til helseaktørene. Ble de tatt tilstrekkelig med på råd? Er tida inne for å snakke med dem? Eller er det for seint? Kan det tenkes at et feilslått prosjekt vil blokkere for realisering av målsettingen om «én journal» for hver av oss i lengre tid? Er ukyndig hastverk den reelle årsaken? Eller var det noen som ville bygge seg en bauta? Alle relevante kritiske spørsmål bør stilles og besvares. Hvem bør og kan sørge for at det skjer?

Helseplattformen krever blant annet at kommunene kraftig oppgraderer sine systemer, men har de økonomi til det? Og er det vurdert og hensyntatt i tilstrekkelig grad av staten som skal betale gildet? Eller forsøkes staten tatt som gissel slik det har skjedd med mange andre prosjekter. Det er en kjent teknikk fra flere store veg-/bruprosjekter.

I Finland kostet tilsvarende prosjekt på samme dataplattform ca 8 milliarder kr. Økonomien i EPIC antas å være bra. Kan de ha et økonomisk ansvar her? Da må en se på organisering og kontrakter m.m.

Helse Midt-Norge består av det regionale helseforetaket (RHF) og fem helseforetak (HF) hvor tre foretak gir pasientbehandling, ett distribuerer legemidler og ett forvalter og leverer IKT. Det siste heter HEMIT HF og selskapet er system- og driftsleverandør og bindeledd til alle sykehus og helseforetak i Helse Midt-Norge innen teknologi og IKT-tjenester.

EPIC leverte programvare, og kjøper og programutvikler er HEMIT HF. Ansvarsfordelingen mellom dem bør avklares. Sentralt her står kontrakten/-e og om eventuelle tvister løses etter norsk eller amerikansk rett? Det kan være en fare for at EPIC har sikret seg mot eventuelt ansvar. Uansett bør det vurderes i det minste for å få alle kort på bordet og for at alle aktører herunder staten kan lære i håp om å unngå gjentakelse. Foreligger det noen forsikring av prosjektet?

Antakelig bør Helse Midt-Norge RHF snarest igangsette egne undersøkelser. I tillegg bør nok tilsynsorganer også gjøre det. Ut fra hva som kommer fram i aviser m.m. så tyder det på at dette også kan være ei sak for Riksrevisjonen.