(Nettavisen)

OSLO (Nettavisen): Statsminister Erna Solberg (H) mottok onsdag koronakommisjonens rapport fra kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

Se sendingen under:

- Vi må lære av krisen vi nå står midt oppe i, sa statsministeren og varslet at hun har bedt kommisjonen fortsette sitt arbeid og at de fleste av medlemmene har takket ja til å bli med videre.

Nettavisens nyhetsstudio: Få de siste oppdateringene

Hovedkonklusjonen i rapporten er at myndighetene samlet sett har håndtert pandemien godt, men den peker på flere kritikkverdige forhold.

- Kommisjonen står samlet bak alle deler av rapporten. Det er 17 hovedbudskap, sa Kvinnsland.

Kvinnsland sa Norge alt i alt har kommet vel fra det, både når det gjelder å begrense de helsemessige og de økonomiske konsekvensene av pandemien.

- Var ikke forberedt

Dette er noen av de kritikkverdige forholdene koronakommisjonen peker på:

- Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom, konkluderer rapporten.

– Vi mener det var en alvorlig svikt at vi likevel ikke var forberedt, sa Kvinnsland onsdag.

- Regjeringen skulle fattet vedtaket

Rapporten kritiserer at beslutningen om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars i fjor ikke var truffet av regjeringen, men av Helsedirektoratet.

Her mener kommisjonen at tidspresset fram mot 12. mars ble for høyt.

- Manglet plan for importsmitte

Kommisjonen mener regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

- Da Arbeidstilsynet fikk dette ansvaret, fant de store avvik, sa Kvinnsland blant annet.

Myndighetene må utvikle planer for hvordan man skal sikre at sårbare barn og unge blir fanget opp og ivaretatt i framtidige kriser, heter det i rapporten.

«Det bør utarbeides prosedyrer for å skaffe til veie en oversikt over hvilke elever og barn som har en familiesituasjon, helsesituasjon eller liknende som gjør at de er spesielt sårbare ved en potensiell nedstengning av skoler og barnehager», heter det.

Anbefalingen er videre at myndighetene må gjøre sitt ytterste for å legge til rette slik at alle elever får anledning til å ta igjen tapt læring. Dette er spesielt viktig for elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og for elever med særskilt norskopplæring.

Les hele rapporten her

De 17 hovedpunktene i koronakommisjonens rapport

* Myndighetenes håndtering har samlet sett vært god.

* Myndighetene visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig, og som ville ha de mest negative konsekvensene. Likevel var de ikke forberedt da den omfattende og alvorlige covid-19-pandemien kom.

* Regjeringen har i beredskapsarbeidet ikke tatt hensyn til hvordan risiko i én sektor avhenger av risikoen i andre sektorer.

* Regjeringen visste at det var stor sannsynlighet for at det ville bli vanskelig å skaffe smittevernutstyr under en pandemi.

* Kommisjonen vurderer at det var riktig å sette inn inngripende smitteverntiltak 12. mars 2020.

* Beslutningene om å innføre de inngripende smitteverntiltakene 12. mars 2020 skulle vært truffet av regjeringen, ikke Helsedirektoratet.

* I begynnelsen av koronapandemien forsikret ikke myndighetene seg om at smitteverntiltakene var i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene.

* Under covid-19-pandemien har norske myndigheter brukt smitteverntiltak i et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for.

* Kommisjonen mener myndighetene jevnlig må vurdere strategien for hvordan pandemien håndteres.

* Det er en styrke at kommunene har et stort ansvar for smittevern i Norge.

* Smittevernloven har vært et viktig verktøy i krisehåndteringen, men den bør revideres.

* Myndighetene har samlet sett lykkes godt med kommunikasjonen ut til befolkningen.

* Regjeringen manglet en plan for å håndtere importsmitte da det kom en ny smittebølge i Europa høsten 2020.

* Alle er berørt av pandemien, men den har rammet skjevt.

* Barn og unge bærer en stor byrde under pandemien, og konsekvensene kan vise seg å vare utover i livsløpet til dem som er unge i dag.

* De økonomiske kostnadene ved pandemien blir høye.

* Det er for tidlig å konkludere om de langsiktige konsekvensene av pandemien

(NTB)

- Omfattende mandat

- Det er et veldig omfattende mandat, sa Stener Kvinnsland da han for snart et år siden mottok oppdraget med å granske myndighetenes pandemi-håndtering i Norge.

Onsdag var karakterbøkene til regjering og helsetoppene klare. Hvordan ledet de Norge gjennom den innledende fasen av krisen?

Hva skjedde da Norge stengte ned i mars i fjor og pandemien slo inn over landet med full tyngde i fjor vinter? er spørsmålene rapporten gir svar på og videre: Hvilke veivalg, råd og beslutninger fortjener ros og hvilke står til stryk?

Statsministeren vil altså forlenge kommisjonens mandat og vil at den skal kartlegge alle relevante sider ved pandemihåndteringen.

- Vi er ennå ikke ferdige med pandemien. Derfor er det naturlig at kommisjonen leverer en sluttrapport. Det vil også være temaer hvor læringspunktene først kan trekkes senere, sier Solberg.

Hun trekker fram vaksineringen som et eksempel på dette.

- Vi må se på hva som har fungert godt, og hva som ikke har fungert slik det burde. Det gir oss et godt grunnlag for å være enda bedre forberedt på framtidige kriser.

Også opposisjonspolitikere har tatt til orde for at undersøkelsene bør fortsette i månedene som kommer, enten ved at koronakommisjonen får et nytt mandat, eller ved at det nedsettes en helt ny kommisjon.

Vaksinekjøp og importsmitte

Et hovedspørsmål fra opposisjonens side har vært regjeringens beslutning om å kjøpe vaksiner gjennom EU. Dette spørsmålet har koronakommisjonen ikke behandlet grundig i rapporten som legges fram onsdag, melder NTB.

Et annet hovedspørsmål har vært om Norge burde gjort mer for å forhindre importsmitte.

Samtidig har nye virusvarianter de siste månedene påvirket koronapandemiens forløp kraftig. Heller ikke dette har kommisjonen rukket å gå dypere inn i.