Ingen ønsker å være uenig, men det er en plikt å si fra og alle har vi en historie å bidra med.

Økonomikontroll, økonomistyring, langsiktig bygging av reserver for å møte svingninger i inntekter og utgifter, med en liten administrasjon, men med offentlig kompetanse hos rådmannen, var det viktigste grunnlaget for at Leka fikk være egen kommune og bestemme over egen framtid.

Nå oppleves det som Leka kommune ikke har drifta under kontroll.

  • Kommunestyret får ikke tertialrapporter.
  • Kontrollutvalget har påpekt mangler uten at det etterleves.
  • Det kommer heller ikke sak om budsjettregulering til kommunestyret når det skulle vært.

Dette går fram av regnskapet for 2021: -10,3 prosent, 13- 14 mill kroner i underskudd i driftsbudsjettet som ble lagt frem i kommunestyremøtet. Tallene hadde da allerede ligget på SSB og viser at Leka koster over 200 000 kroner per innbygger. Dvs. det dobbelte i forhold til bykommuner som eks Oslo. (koster ca 100 000 kroner per innbygger, driver med overskudd og bygger opp reserver).

Det er naivt å tro at vi kan forsvare så høye kostnader til drift av en liten kommune - finansiert i hovedsak med felleskapets midler. Det synes også som overskridelsene har kommet som en overraskelse.

I tillegg har gjelden økt. Det vises til 45 mill i langsiktig gjeld, pluss 15 mill i kortsiktig og 5 mill i utestående restanser. Man må stille seg spørsmål om kommunedirektøren har mangelfull kontroll og oversikt, eller om det bevist ikke er fulgt vedtatte budsjett av kommunestyrets flertall? I begge tilfellene er det like ille.

Litt historikk: Etter at det ble politisk skifte (2019) fikk Senterpartiet 7 stemmer og felleslista Ap, SV, V 8 stemmer og dermed ordfører og flertall til å styre. Flertallet ansatte ny kommunedirektør. Kommunedirektøren ansatte deretter 3- 4 nye underdirektører. Kostnader ble dermed økt betydelig. Kommunedirektøren har latt utgiftene stige, og kommunestyret har heller ikke sett eller tatt fatt i overskridelsene. Men kommunestyret har manglet innsyn. Ikke før ved årets slutt og regnskap er oppgjort, får vi se det dårlige resultatet. Da er det for seint. Redningen er havbruksfondet som en del kystkommuner får på toppen av statens overføringer.

Leka kommune hadde lav bemanning som stod i forhold til lavt innbyggertall fram til 2019.

Tidligere rådmann, sammen med det forrige kommunestyret, ledet av Senterpartiet - og for så vidt med alle partiers enighet da – hadde felles mål om å holde driftsbudsjettet lavt med fokus på at Leka kommune skulle drives langsiktig forsvarlig, med så lav lånegjeld at vi beholdt sjølråderetten. Vi gjennomførte likevel mange prosjekt som ikke satte økonomien over styr. Vi hadde også godt samarbeid med nabokommuner som var nyttig og lønnsomt.

I framtiden vil små samfunn være like avhengig av fellesskapet og Stortingets godkjenning. Derfor må vi finne rimelige løsninger som er gode nok for småkommuner. Imidlertid er nå Leka blitt dyrere i drift, med høye lønnskostnader og flere ansatte enn før. Rentene er varslet å øke og i sum vil alt dette bare føre til at driftsbudsjettet i Leka komme vil øke enda mer for hvert år.

Nå har Leka hatt gode inntekter, spesielt med statlige ekstra-inntekter fra havbruksfondet. Det er imidlertid ikke sikkert at andre kommuner uten havbruksfond vil godta at noen kommuner får beholde denne «skatten» alene i framtida.

Vi vet at endringer skjer fort, det kan bli dårligere tider igjen. Det har vi opplevd før med nedbemanning. Derfor trenger Leka en helt annen kurs enn det vi nå har sett med den nye ledelsen. BREMSENE MÅ PÅ: KOSTNADENE MÅ NED. Er det vilje til å redusere driften og har vi riktig bemanning? Det er ikke nok med innkjøpsstopp for å ta inn underskudd. Det vil heller ikke redusere driftsbudsjettet.

Så hvor ligger merkostnadene på 13 mill. kroner? Hvor skal det reduseres? Vi ser med bekymring på så høyt forbruk og spesielt bruk av fond til drift? Fond skal danne reserve, og hovedsakelig gå til nyinvestering og vedlikehold.

Konklusjon: Vi forventer at kommunedirektøren legger frem forslag på tiltak som reduserer driftskostnadene og bringer kommuneøkonomien i balanse igjen, med minimal bruk av fond.