De er ikke dummere enn at de har skjønt at det samme har skjedd når de sjøl har forlatt bussen. Ingen grunn til å tro at de som snakker stygt om andre TIL deg, ikke snakker stygt til andre OM deg, tvertimot.

Det er også snakk om voldsomme mengder av kommentering og innblanding i saker som de ikke har noe med, altså også direkte, ikke bare bak ryggen.

Ungene kan ikke velge å gå på skolen, bare finne strategier for å unngå det de opplever som ubehagelig.

Men de kan velge bort fritidsaktivitetene, for å unngå de ungene som skaper disse ubehagelighetene. Sånn sett har de ikke blitt utfrosset, de har valgt sjøl å stå utenfor. På en måte.

Problemet er sjølsagt ikke ungene. Det er de voksne. Ungene utvikler ikke slik oppførsel, slik (u)kultur på egen hånd. De hører hjemme hvordan foreldre, slekt og naboer, oppfører seg, og kopierer dette. Naturligvis.

Det var en stund det gikk sport i å «framsnakke». Moro så lenge det varte, men naturligvis for godt til å vare lenge.

Nå tror jeg ikke at all form for baksnakking ved middagsbordet skyldes ondsinnethet. Men korttenkt er det ihvertfall.

Nå gjør den yngste det samme. Dropper den siste aktiviteten hun har i bygda. Orker ikke mer av de stadige små stikkene, kommentarene, til henne, som bare forsurer stemningen, eller baksnakkingen av andre, som ikke engang er der og kan forsvare seg.

Jeg hadde ikke tenkt å lage mer oppstyr rundt dette, har mast om dette i årevis, uten at det har hjulpet.

Grunnen til at jeg endret syn, var at jeg oppdaget at det ikke bare var mine innflytterunger som opplever dette. Flere andre unger har gitt opp de lokale aktivitetene av samme årsak, de trives ikke, grunnet kommentarer og utidig innblanding.

Så for bygdenes barneorganisasjonslivs skyld, kan det være verdt å rope varsko en gang til.

Lær ungene hvordan man skaper gode forhold rundt seg, ved å tenke over hvordan du sjøl omtaler andre, ikke bare oppfører deg mot dem direkte, men bak ryggen deres.

Framsnakking er fremdeles et mye bedre og mer konstruktivt konsept.

«Great minds discuss ideas; average minds discuss events; small minds discuss people.» Eleanor Roosevelt