Gå til sidens hovedinnhold

Ordfører Holstad og Namsos Ap avdekker kunnskapsløshet selv

I et innspill i NA 25. august mer enn antyder Namsos-ordfører Holstad (Ap) og kommunestyrerepresentant Storø (Ap) at nåværende lakseforvaltning generelt, og sommerens inngrep fra myndighetene spesielt, ikke er kunnskapsbasert. For å underbygge dette kommer innspillerne med en del påstander som på ingen måte er kunnskapsbasert.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Påstand 1: «I 2002 opplevde sjølaksefiskerne tilsvarende dårlig fiske som i år». Det er riktig at det var lite snøsmelting og lite nedbør vår/sommer 2002. Men sjølaksefiskerne i (nåværende) Namsos, Flatanger, Nærøy og Vikna fiska 81,6 tonn laks. I nåværende Namsos ble det tatt 61,5 tonn. Til sammenlikning fanga man i 2020, i det som innspillerne kaller et godt år, 37 tonn. Altså godt under halvparten av fangsten i «katastrofeåret» 2002!

Det går også an å nevne at i tørrsommeren 1994 ble fanget 112,5 tonn laks av sjølaksefiskerne - et «all time high» av de 28 årene Statistisk sentralbyrå har statistikk for. I «den svært gode sesongen» 2020 ble det fanga vesentlig mindre laks, både i elv og sjø, enn gjennomsnittet for de siste 6 år: I Namsenvassdraget + sjø 63,9 tonn i forhold til 6-årssnittet på 71,8 tonn. For sjølaksefisket aleine 7,4 tonn under 6-årssnittet. Lakseforvaltning må være kunnskapsbasert.

På samme måte burde vel synsing fra ordførere være noenlunde kunnskapsbasert? Holstad og Storøy sitt innspill synes først og fremst å ha som formål å så tvil om forvaltningsmyndighetenes kompetanse og framstår kun som et forsvar for sjølaksefiskernes (kortsiktige) interesser. Det hevdes at sjølaksefisket er «en viktig næring eller tilleggsnæring for mange». «Mange» er jo et litt tøyelig begrep. I de siste 6 år SSB har statistikk for deltok i gjennomsnitt litt i overkant av 44 fiskere i kommunene Namsos, Fosnes, Namdalseid, Flatanger, Nærøy og Vikna. Statistikk per kommuneer ikke tilgjengelig, men antallet for (nåværende) Namsos er vel maksimalt mellom 25 og 30.

Det er verken sjøfisket eller elvefisket som utgjør den største trusselen mot villaksen. Hovedtrusselen kommer fra oppdrettsnæringa i form av rømninger, sykdommer og billioner av lakselus som dreper utvandrende smolt. Dessverre er kunnskapsbasert forvaltning av oppdrett fullstendig fraværende sett i forhold til påvirkninga på villaksen. Dessverre har den politiske viljen til å minske oppdrettsnæringas herjinger vært svært liten.

Jeg vil oppfordre innspillerne til å engasjere seg på dette området! I skyggen av oppdrettet blir forvaltninga av de ville laksene som tross alt overlever viktig. Jeg vil hevde at notfisket etter laks ikke er bærekraftig. Verdien av fangsten i de seinere åra har ligget i området 5–6 millioner kroner per år. Når dette fisket oppgis å være «svært ressurskrevende», er det i samfunnsøkonomisk perspektiv det rene konkursbo. Det handler faktisk om bortimot 2/3 av alt laksefiske i sjø og elv til sammen! Dessuten er sjøfisket ikke biologisk bærekraftig.

Nøtene tar ut en mye større andel av stor- og mellomstor laks i forhold til fordelinga i den samla bestanden. Et stort antall smålaks slipper gjennom ledegarna, ofte med alvorlige garnskader. Man kan anta at langsiktige virkninga av dette gjenspeiles i statistikken for elvefisket i Namsen: Elva er i ferd med å bli ei smålakselv! Dette minner meg litt om gårdbrukeren som hogde utskogen, planta nytt, og solgte plantefeltet til juletrær.

Sjølaksefiske som videreføring av kultur er heller ikke et brukbart argument. I min barndom sto det tett med feller (laksegarder) i nedre del av Namsen. Tidligere var denne fangstmetoden benyttet også lenger oppe i vassdraget. De er borte nå. Det var verken bærekraftig eller lønnsomt. Kultur eller ei. Verdens største lakseelv, Tana, er totalt ødelagt av«kulturelt viktig» fiske med garn og not i elv og sjø.

Det er uhyre tvilsomt om Namsenvassdraget ville hatt en tilstrekkelig gytebestand i høst uten de innstramminger som ble foretatt i juli.

Les også

Lakseforvaltninga må være kunnskapsbasert

Naturforvaltning må bygge på føre-var-prinsippet. Så lenge ingen tør å ta tak i problemene med oppdrettsnæringa, må vi leve med sterkere fangstbegrensninger, døgn- og sesongkvoter, økt utsetting av hofisk osv. Innføring av slike kvoter i sjøfisket vil vel gjøre det uinteressant for de som driver med nøter, og de facto føre til opphør av dette fisket. Da burde ordføreren i Namsos ta kontakt med ordførerne i Overhalla og Grong og komme opp med en kompensasjonsordning for de som tidligere har hatt biinntekt fra notfisket.

Jeg er sikker på at også de hundrevis av grunneiere i Namsensystemet, som forvalter verdier mange ganger verdien av sjøfisket, også vil bidra.

Kommentarer til denne saken