Poenget er at de største arealene er foreslått avsatt til flerbruksområder der det kan søkes om å etablere oppdrettsanlegg. Eventuelle interessekonflikter med annen næring, friluftsliv, villaks-, og miljøinteresser er ikke kartlagt og ikke vurdert. Når først en plan er vedtatt er det byråkratene i Trøndelag fylkeskommune som innvilger eller avslår søknad om etablering av oppdrettsanlegg. Ordføreren kan ta ordet, men har ingen myndighet i saken. Da hjelper det lite om du greier å overbevise ordføreren din om at plasseringen av et oppdrettsanlegg kan gi alvorlige og negative følger.

En liten merknad fra kommunestyret i planen kan være nok. I merknaden kan det kreves reguleringsplan for oppdrettsanlegg i flerbruksområder. Da kan du ta ordet. Du er selvsagt ikke garantert å få det som du vil. Ordføreren vil likevel lytte, avveie ulike interesser og saken vil bli avgjort av folkevalgte lokalt. Det finnes også andre gode måter kommunestyret kan bestemme over sjøarealene i kommunen sin på. Bare de ikke vedtar forslaget til kystsoneplanen slik det er nå.

Det kan altså gå riktig ille for lokaldemokratiet om kommunestyret vedtar forslag til kystsoneplan. Og verre kan det bli. Tilfeldigvis er det nå på høring en endring i en forskrift knyttet til forurensingsloven. Oppdrettsanlegg slipper ut mye forspill og fiskebæsj, og noen ganger giftige kjemikalier. Fram til nå må oppdrettsanlegg ha utslippstillatelse for slikt. Miljøkonsekvensene av utslipp fra enkeltanlegg og fra andre i nærheten har blitt vurdert av miljømyndighetene.

Enn så lenge har du og ordføreren rett til å klage innen en gitt frist om dere er uenige i vurderingene som er gjort. Ifølge forslaget til nye forskriften kan det blir slutt på dette. Både det at miljøkonsekvensene må vurderes nøye og det at du og ordføreren har klagerett.

Ordfører, det er på tide å ta ordet og beholde det!