Skolen i Norge er politisk styrt. Politikerne bestemmer innholdet i skolen gjennom målstyrte planer. Forhandlingsansvaret med tanke på lønn og alt innenfor arbeidsforhold ble i 2004 overført til Kommunenes Sentralforbund (KS), som er kommunenes fagorganisasjon. Denne skal representere de kommunale politikerne og deres ønsker i forhandlingene med blant annet lærerorganisasjonene. KS skal framføre kommunenes ønsker.

Når streiken nå har pågått i så lang tid, er det merkelig at ikke politikerne går ut og støtter sin organisasjon. Det er på det rene at ikke en eneste politiker på kommunalt nivå eller fylkesnivå vil assosiere seg med KS sin håndtering av utfordringene i skolen. Oppdragsgiveren til KS heier på sin organisasjon med øredøvende stillhet.

Det kan ikke bety annet enn at de ikke vil stille seg bak utviklingen som KS skaper:

  • Skolen er den sektoren i Norge hvor høyere utdanning gir dårligst uttelling
  • Lærere har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre ansatte på kommune- og fylkesplan
  • Søknaden til lærerutdanningen stuper for tredje år på rad
  • Hver femte lærer i grunn- og videregående skole er ufaglært. Statistisk sett vil det si at opplæringen har bestått av to år med hvem det måtte være, innen eleven går ut videregående.
  • Lærere forlater yrket.
  • Fortsetter denne trenden vil en av grunnpilarene for velferdsstaten falle. Det er først og fremst et samfunnsproblem som legges for dagen.

Det kunne vært listet opp mange flere momenter i denne utviklingen, men poenget er som følger: Skoleverket er en stor og tung organisasjon som vi alle høster frukten av når den fungerer så godt som mulig. Den er grunnlaget for et fungerende velferdssamfunn. Denne store, tunge skuta er på vei i feil retning, på vei mot grunnstøting. Den lar seg ikke snu med rosende ord på glanset valgmateriell. Vi mangler allerede mange tusen lærere, og det vil øke om ikke noen politikkere tør å ta bladet fra munnen. Kvaliteten på opplæringen påvirker alle nivå og grener av samfunnet.

Skolen er ikke laget for lærere. Den er laget for elevene, som igjen skal bli til nytte for samfunnet. Skolen er med andre ord en forsikring for oss alle.

KS får innspill fra kommunene før forhandlingene med organisasjonene starter, og hevder å ha sine direktiver fra kommunene. Jeg oppfordrer herved politikere til å engasjere seg i denne saken. Ut fra det som står i partiprogrammene, har vi forståelse for stillheten som råder, men det er ingen farbar vei.