NAMSOS/TRONDHEIM: – Jeg vil gå så langt som å si at pasientene i Namdalen og ved Sykehuset Namsos er heldige når innføringa er utsatt, sier Storli til NA.
Helseplattformen skulle i utgangspunktet ha gått «live» i Nord-Trøndelag 11. februar. Det ble for en stund siden klart at det ville komme ei utsettelse på bakgrunn av problemene St. Olavs hospital har støtt på etter at de tok i bruk systemet.
I forrige uke ble det kjent at anbefalinga overfor styret i Helse Nord-Trøndelag er at lanseringa utsettes til lørdag 4. november.
– Ved oppstart har vi sett at løsninga på noen områder er blitt krevende for de ansatte å bruke. Dette har bidratt til redusert produktivitet ved St. Olavs hospital og utgjør en potensiell risiko for pasientsikkerheten. På bakgrunn av dette trenger vi mer tid for å gjøre forbedringer i løsninga og bruken av denne, uttaler administrerende direktør Stig A. Slørdahl i Helse Midt-Norge RHF.
Utsettelsen vil også føre til økte kostnader. Det er for tidlig å sette to streker under sluttsummen, men det foreslås å øke rammen for Helseplattformen med inntil 350 millioner kroner, heter det i meldinga fra helseforetaket.
Sterkt kritisk
Overlege Storli er blant dem som er sterkt kritisk til det nye systemet, og mener Helseplattformen i ytterste konsekvens er til stor fare for liv og helse.
– Helseplattformen har antakelig allerede kostet liv, sier han med henvisning til at et dødsfall ved sykehuset undersøkes.
Fylkeslegen har åpnet tilsynsynssak mot St. Olavs hospital for å undersøke om Helseplattformen kan vært medvirkende årsak til dødsfallet. Sykehusdirektør Grethe Aasved har tidligere uttalt overfor NRK at det har vært ei betydelig økning i pasientrelaterte hendelser.
– Det er ikke registrert hendelser hvor pasienter har dødd som følge av Helseplattformen. Men det er registrert hendelser hvor det ennå ikke kan utelukkes at Helseplattformen er en medvirkende årsak, skrev Aasved i en e-post til NRK tidligere denne måneden.
Systemet, i Danmark kalt Sunnhedsplattformen, ble tatt i bruk i vårt naboland for åtte år siden. Den danske riksrevisjonen har kalt innføringa av systemet for "uprofesjonell" og at systemet er direkte dårlig opp mot danske forhold. Det danske datatilsynet har kommet med sterk kritikk av systemet, og danske leger er i harnisk.
– Alle advarslene, funnene og kritikken fra Danmark er fortsatt høyst til stede, sier Storli.
– Hvor ligger problemet sett fra deg som bruker?
– Det er langt mer komplisert – og veldig rigid. Det krever langt mer skjermtid fra oss som skal bruke systemet, noe som går kraftig ut over tida vi har til pasientbehandling, mener Storli.
Han bruker seg selv som eksempel.
– På en vanlig poliklinisk dag kunne jeg før Helseplattformen normalt treffe opp mot 17–18 pasienter i løpet av dagen. Etter innføringa i november i fjor rekker jeg kanskje ti. Resten av tida går med til å registrere pasientene i systemet, sier Storli.
Storli legger til at konsekvensen er at køene vokser og at folk må vente lenger på nødvendige utredninger og behandling.
– I sum gir dette dårligere pasientsikkerhet og et langt dårligere behandlingstilbud. Det må også stilles spørsmål ved hvordan de økte kostnadene ved forsinkelsene skal dekkes inn. Jeg er dessverre redd for at det også går utover midler til pasientbehandling, sier han.
Overlegen mener de kommunene som velger å utrede andre løsninger gjør et klokt valg.
– Det finnes allerede massevis av gode og velutprøvde systemer som passer for skandinaviske forhold, så jeg sliter med å forstå hvor noen vil forsøke å innføre et system som beviselig er fullt av feil og mangler, sier overlege Storli.
Han mener at i ei tid hvor rekruttering av helsepersonell er ei stor utfordring, bidrar ikke Helseplattformen til at folk blir mer motiverte for å jobbe ved sykehusene.
– Her i Trondheim ser vi at de private tilbudene øker, helsepersonell søker seg bort fra sykehusene, og folk melder fra at de er slitne og overarbeidet etter at Helseplattformen blir innført, sier overlegen.
Tidligst i 2024
Hvis vi ser hva kommunene i den nordlige delen av Trøndelag har valgt, så innfører Levanger og Verdal kommuner Helseplattformen 12. februar i år. Steinkjer, Inderøy og kommunene i Værnesregionen er i gang med å utrede alternativer til Helseplattformen. Her i Namdalen ligger en eventuell innføring av et nytt journalsystem fortsatt et godt stykke fram i tid.
– Planen var å legge fram en sak for kommunestyret i mai i år om et såkalt avrop, altså hvor kommunestyret skal sier ja eller nei til å innføre Helseplattformen. En slik sak vil antakelig ikke være klar før over sommeren, sier kommunedirektør Jostein Grimstad i Namsos kommune.
– Hvis kommunestyret sier ja; når kan Helseplattformen bli innført i Namsos kommune?
– Fra et eventuelt avrop vil det først gå en innføringsperiode på sju måneder, deretter skal vi ha på plass resten av avtaleverket, slik at vi snakker om et godt stykke inn i 2024 – forutsatt at det blir vedtatt at vi skal ta den i bruk, sier han.
– Hva betyr utsettelsen i Helse Nord-Trøndelag for kommunene i Namdalen?
– Det har ingen direkte betydning for prosessene som går i kommunene, sier Grimstad.
Kommunedirektøren understreker at verken Namsos eller noen av de andre kommunene i Namdalen så langt har sagt ja eller nei til Helseplattformen.
– Det er altså ikke satt i gang noen innføring av et nytt journalsystem ennå. Den avgjørelsen ligger til kommunestyret, sier han.
Tett på
Grimstad sier at Namsos kommune følger tett med prosessen Steinkjer, Inderøy og kommunene i Værnesregionen er i gang med.
– Vi har god dialog med de kommunene som har valgt å utrede andre løsninger, og vi også er til stede i dialog med andre leverandører for å få mest og best mulig informasjon, sier Grimstad.
– Betyr det at Namsos vurderer å vrake Helseplattformen?
– Det betyr at vi søker informasjon for at vi skal ha et best mulig grunnlag for å legge fram en sak og en anbefaling til politisk vedtak når vi kommer dit. Når det gjelder Helseplattformen fortsetter vi det sporet det er lagt opp til, om enn noe forsinket sett opp mot den opprinnelige tidsplanen vår, sier kommunedirektøren.
Namsos kommune har i dag en kombinasjon av private fastlegetjenester og kommunalt ansatte fastleger.
– Hva har det å si – sett opp mot Helseplattformen?
– De kommunalt ansatte legene må bruke de systemene kommunen velger å ta i bruk, uavhengig av hva vi lander på. Når det gjelder de private legene, er det Helseplattformen AS som forhandler med dem. Kommunen har ingen myndighet til å pålegge private leger å ta i bruk systemet, sier han.
– Har dere noen oversikt over hva det kan komme til å koste?
– For Namsos kommune snakker vi per i dag om rundt 45–50 millioner kroner, sier Grimstad.
Ordfører i Namsos og leder i Namdal regionråd, Frode Båtnes, sier at fra politisk side i Namdalen følges det nøye med hva som skjer i helseforetakene og andre kommuner i Trøndelag.
– Vi er samstemte om at namdalskommunene så langt det er mulig skal ha en mest mulig lik prosess, uten at jeg kan si noe mer om hva vi ender opp med, sier han.
– Er det et politisk mål at alle kommunene i Namdalen velger samme retning?
– Det er et mål, men kommunene har ikke kommet så langt at vi har diskutert et eventuelt samstemt vedtak. Til det er det fortsatt mye arbeid som gjenstår. Kommunene kan selvsagt velge den løsninga de mener passer best for sin kommune når vi kommer så langt, sier Båtnes.