Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Brannen spredte seg svært raskt fra høvelmaskina til trekonstruksjonene i nærheten og med sterk røykutvikling.
De ansatte kom seg ut, to med lettere røykskader. Bygningen fikk installert sprinkleranlegg for om lag ti år siden, og sensorene i det brannrammede området ble umiddelbart utløst. Samtidig gikk det automatisk varsling til 110-sentralen, og etter noen minutter var Namsos brannvesen på plass med mannskaper, kjøretøyer og en stor brannlift som flere ganger har vært brukt under øvelser nettopp ved sagbruket.
Nå startet det iherdige slukningsarbeidet. Først gikk vaktlaget på fem mann inn i bygget, så fortsatte slukkingen med to røykdykkerlag, og mannskapene fikk etter hvert kontroll på brannen. Etasjeskiller ble så fjernet og en begynte med etterslukking. Med god brannberedskap og iherdig innsats var brannen stanset.
Et unikt, fredet kulturminne
Det teknisk-industrielle kulturminnet Spillum Dampsag & Høvleri er et unikt anlegg som ble fredet av Riksantikvaren 11. juni i år. Sagbruket var et mønsterbruk fra det ble etablert av Peter Torkilsen i 1884, blant annet ble det produsert ferdige byggesett til hus allerede fra oppstarten. Sagbruket ble lagt ned i 1986, og har siden 1991 blitt tatt vare på av Norsk Sagbruksmuseum i samarbeid med Riksantikvaren.
Brann var naturligvis – som branner er for oss alle – det virkelig store skrekkscenariet ved sagbruket fra den dagen det ble grunnlagt. Lettantennelig sagrasp og høvelspon satte ekstra krav til sikkerhet ved anlegget. Likevel har sagbruket på Spillum vært rammet av flere større branner gjennom årenes løp.
Storbrannen i 1894
Utpå ettermiddagen 21. november i 1894 rammet brannkatastrofen ved Spillum Dampsag & Høvleri. En sagarbeider var uheldig med etterfyllingen av ei av oljelampene som ble brukt til belysning. Det begynte å brenne, og flammene bredte seg raskt. Lokalavisen Nordtrønderen skildret hendelsen slik dagen etter:
«Ved sekstiden igaar aftes opstod Ildebrand i Spillums Dampsag og Høvleri, og på nogle faa Minutter stod Bruget i et eneste Flammehav. I Byens Gader varsledes straks om Branden, og en hel del Folk roede over for at deltage i Sluknings- og Redningsarbeidet. At redde selve Fabrikbygningen var der ikke Tale om. […]. Heldigvis stod Vinden fra Land, og ved ihærdigt Arbeide med at avskjære al Forbindelse med Trælastlagrene, lykkedes det at hindre Ildens videre Fremtrængen. […]. Herfra Byen var det et storartet Syn, et paa samme Tid smukt og rædselsfuldt Skue, idet det flammende Ildhav i den mørke Kveld løftede sig iveiret og farvede Himmelen med sit Ildskjær. Man så Ildskjæret i Luften helt op til Ranumssletten.»
Ingen liv gikk tapt, og sagbrukseier Peter Torkilsen hadde fullverdiforsikret anlegget. Som en fugl Føniks ble sagbruket gjenreist, utvidet og modernisert, blant annet ble rammesager installert i stedet for dobbel tømmersirkelsag som var i bruk de første årene. I mai 1895 var bruket i full drift igjen.
Flere dramatiske branner
I 1955 rammet brannen igjen. Tidlig en lørdag formiddag begynte det å brenne i det største lagerbygget med trelast. Det lå nøyaktig der lagerbygget «Paraplyen» ligger i dag, tett inntil det nye Besøkssenteret. Brannvesenet rykket ut, men innså raskt at de måtte forsøke å begrense brannen til lagerbygget. Hele lageret brant ned til grunnen, og et par boliger på oversiden ble også brannskadet.
Det ble en svært tragisk utgang på denne brannen. En av brannmennene ble alvorlig skadet og fikk i seg mye røyk under slukningsarbeidet. Blant dem som hadde kommet for å hjelpe til, var handelsmannen Johannes Ekker. Han kjørte brannmannen inn mot sykehuset i sin varebil, men livet sto dessverre likevel ikke til å redde.
Fire år seinere, i 1959, brant det i den såkalte «brikettfabrikken» ved brukets ene kai, noen titalls meter unna hovedbygningene. Det har også vært tre branner i flissiloen i sagbrukets bakgård mellom Saghuset, tverrbyggene og Tørkebygget, og like inntil dampmaskinrommet, fyrhuset og industripipa.
Flissilobrannen i 1963 var dramatisk siden den «smittet» over på sagbrukets ene vegg i bakgården. Det er fortsatt synlig. Det var egen brannberedskap med brannpumper ved anlegget, men hadde ikke brannvesenet kommet til unnsetning, hadde bruket brent ned til grunnen den gang.
Etterord og takksigelse
Når jeg går rundt i det ærverdige Tørkebygget og Saghuset nå over to uker etter brannen tidligere i høst, henger fortsatt røyklukta igjen og vil gjøre det i lang tid framover. Den blander seg imidlertid med lukta av treverk, og friskt sagrasp og høvelspon fra de gamle maskinene oppe i Saghuset som berget fra brannen.
Jeg kjenner en veldig lettelse over at ingen ble alvorlig skadet. Samtidig er jeg takknemlig for at det i dag ikke bare er en brannruin her. Jeg vil rette en stor takk til Namsos brannvesen som gjennom profesjonell og iherdig innsats fikk slukket brannen før den utviklet seg enda mer. En stor takk også til gode kolleger som bisto brannmannskapene denne dramatiske dagen på sagbruksmuseet.
Nå kan vi fortsette å bevare og vise fram dette enestående, fredede sagbruksanlegget, og fortelle om historien her i autentiske omgivelser.
