Som ordfører i Leka opplevde jeg deler av det framlagte forslaget til statsbudsjett som en ond drøm. Den vonde drømmen kan summeres opp slik:

Vi er fratatt all forutsigbarhet!

Pakken med manglende forutsigbarhet er nå så stor at både drift og investeringer er truet. Kommunedirektøren skal nå med usikkerhet som bakteppe lage budsjett og 4-årig økonomiplan; hvordan skal det gå til?

Jeg har ingen problemer med å forstå at vi lever i spesielle tider som nødvendigvis må gjenspeile seg i statsbudsjettet. Jeg har derfor ingen problemer med 99 prosent av budsjettforslaget. Etter årevis som politiker på mange nivå, forstår jeg at nasjonen Norge både skal og må stille opp.

Vår situasjon med uforutsigbarhet forsterkes av at to tiltak rammer Leka kommune dobbelt og voldsomt. Forslaget om å innføre grunnrenteskatt for oppdrettsnæringa har allerede ført til at en rekke planlagte investeringer i næringa også i vårt område nå er lagt på is. Prinsippet om grunnrenteskatt på havbruk er én sak, noe annet hvordan den foreslåtte innretningen vil slå ut, også for våre aktører. Ingen kan i dag si sikkert hvordan summen av alt dette vil slå ut i form av inntekter for oss i kommunene. Får vi utbetaling i 2022? Får vi økt utbetaling i 2023? Hvor mye av grunnrenteskatten tilfaller oss i kystkommunene?

Vi i Leka kommune er kommet langt i planleggingen av nytt helsetun. Vi hadde regnet med 50–60 millioner i tilskudd fra husbanken. Jeg trodde ikke det jeg leste da jeg så at regjeringa over natta fjerner husbankfinansieringen tilknyttet sykehjem og omsorgsboliger – en ordning som har eksistert i 14 år. Vi har allerede brukt millioner på planleggingen.

Over natta mistet vi hele tilskuddet fra Husbanken og det er skapt stor usikkerhet rundt resten av finansieringen når også inntekter fra havbruket er så usikkert. Så regjeringen vår; hva gjør vi nå når dagens sykestue ikke lenger holder mål? Deler av driften faller utenfor lover og forskrifter. Det er på grensen til useriøst, eller i det minste provoserende når helsestatsråden uttaler at dette er en kommunal oppgave – plutselig og uten forvarsel!

Min lojalitet til partiet er dypt forankret, men denne gangen har jeg ikke noe valg. Det er folket i Leka som har vist meg tillit ved å velge meg som deres ordfører.

Onsdag skal jeg og andre fortvila ordførere til Stortinget og snakke med våre partier. Det vi håper på, er å få politikere i helse- og kommunalkomiteene til å forstå den uroen denne uforutsigbarheten har skapt. Alt vi ber om når det gjelder husbankfinansieringen er en visshet om at bråstoppen kun gjelder for 2023. Vi trenger garantier for en overgangsordning, slik at vårt påbegynte prosjekt kan gå inn for landing.

Grunnrenteskatten ser ut til å komme, men regjeringa er nødt til å sette seg ned med næringa og lytte til argumentene deres. Da må regjeringa være villig til å søke et kompromiss.

Og vi; vi trenger forutsigbarhet i vår planlegging!