(Trønder-Avisa) LEVANGER: 45-åringen er pappa til Vetle (22), som er med født med både fysisk og psykisk utviklingshemming. Ulike helseutfordringer har ført til mange og lange sykehusopphold for Vetle.

Torsdag 18. november ble Vetle innlagt på Sykehuset Levanger med en kraftig, dobbeltsidig lungebetennelse. Ni dager senere ligger han fortsatt på sykehuset.

– Det var nære på, han var veldig alvorlig syk, men får heldigvis den tiden han trenger til å komme seg. Kanskje får vi ham hjem igjen mandag, sier Leknes.

LES MER:

Les også

Snart ryker strikken

– Enorm belastning

Som far og pårørende, har Bjørnar gjennom årene fått dyp respekt og beundring for jobben som gjøres av sykepleiere og leger, særlig på Sykehuset Levanger, som familien kjenner best.

I et innlegg på Facebook fredag kveld uttrykker Leknes en stigende uro over belastningene han ser helsepersonellet blir utsatt for på sykehuset.

– Det jeg har sett den siste uken bekymrer meg. Jeg ser sykepleiere og leger som løper rundt i ett sett, både natt og dag. Jeg ser slitne øyne, bekymrede blikk og frustrerte fjes. Det er for mange pasienter og for få hender. Og det bare strømmer på. Syke mennesker i alle aldre fyller opp avdelingene og korridorene. Tiden strekker ikke til og belastningen er enorm. Hadde det bare vært midlertidig, og hadde man bare visst at dette snart går over, så hadde det vært lettere å stå i. Men nå ser det ut til å ta seg opp i et stadig større omfang, ikke bare her i Trøndelag, men også i mange andre deler av landet, skriver Leknes – som til daglig jobber som kommunikasjonsrådgiver ved Nord Universitet.

Tøyd til bristepunktet

I øyeblikket har Sykehuset Levanger bare én koronasmittet pasient til behandling. Den store bekymringen for Leknes er hva som skjer hvis sykehuset fylles opp med flere pasienter – på toppen av bølgen med RS-virus og influensa.

Han håper at myndighetene lytter til helseforetakene rop etter strakstiltak, «sykepleiernes bønn om hjelp og legenes desperate varsku» – som han uttrykker det i innlegget.

– Det sier seg selv at bristepunktet er i ferd med å nås. Strikken er tøyd til det maksimale. Hva skjer om strikken ryker? Tanken er egentlig ikke til å holde ut. Men vi må. For det kan skje. Og det kan skje snart.

Leknes sier i klartekst at han er kjemperedd for hva som kan skje ved en fjerde bølge med covid-19.

– Akkurat nå kan de bruke tida på de som er mest alvorlig syke, men snart kan vi risikere at pasienter med mindre alvorlige sykdommer ikke får den behandlingen de har krav på – og legger til:

– Vi kjenner på slitasjen de ansatte står i, frustrasjonen over mangel på folk og mangel på tid. De valgene de står oppe i, hvilke pasienter de skal prioritere foran andre.

– Folk vil dø

Han lar seg også provosere over at uvaksinerte er overrepresentert i antallet sykeinnleggelser, ifølge statistikk Folkehelseinstituttet (FHI) har presentert.

– Jeg kan skjønne at enkelte er skeptiske til å vaksinere seg, men det er direkte skremmende at mange sår tvil om smitten fins, deler konspirasjonsteorier. Noen oppfordrer til og med andre til ikke å vaksinere seg, sier Leknes.

Han tror at konsekvensene i ytterste konsekvens kan bli fatale.

– Når barnet ditt, kona di eller mora di ligger der på intensivavdelingen med alvorlig sykdom, kan det være for sent. Da vil du kunne bli møtt med beskjeden om at de ikke kan gjøre noe, fordi kapasiteten er sprengt. De må prioritere de aller sykeste, og prioritere bort andre. Og andre kan være nettopp din datter, søster eller mor.

– Folk vil dø. Du kan miste ditt elskede barn fordi det er for få hender til å hjelpe. Fordi sykehusene fylles opp. Fordi viruset sprer seg. Fordi ikke mange nok vil ta vaksinen. Fordi mange ikke stoler på forskningen. Fordi mange mener det ikke finnes covid., skriver Bjørnar Leknes avslutningsvis i innlegget.

Mange bekreftelser

– Hvordan har tilbakemeldingene vært?

– Tilbakemeldingene har vært overveldende, og det betyr mye. Det er også mange sykepleiere og andre som jobber innenfor helsesektoren som har kommentert på innlegget mitt. De takker meg for innlegget og bekrefter at mitt inntrykk stemmer med det de står i, sier Bjørnar Leknes.

En av de 166 som har kommentert teksten er Erlend Hagenes, som skriver:

«Etter ca. tretti år som intensivsykepleier i et tidvis nedslitt helsevesen, var dette god lesning. Viktig og riktig fra deg. Takk!»

En ansatt som jobber ved barneavdelingen på sykehuset skriver: «Gode Bjørnar! Det er for få hender og bena mine er slitne. Vi står på! Pandemien er ikke over og viruset har makten over oss ...»

En sykehuslege slutter seg til: «Kan skrive under på dette ... 'sliten' er et ord jeg hører mye for tida ...' Kan du ta ekstra vakt ...' 'Vi mangler folk til helga.....'».