Om du synes den første delen av overnevnte setning var merkelig, kan du banne på at store deler av verden allerede klør seg i hodet over den siste. For denne tradisjonsbundne høytida som feires verden over på vårparten, har ikke bare utallige særpreg og skikker rundt om, den har også røtter langt tilbake i tid. Som forventet feires høytida på utrolig forskjellige måter, og med forskjellig bakteppe. Eller?

Ifølge kristen tro markerer påska Jesu død og oppstandelse, og er den viktigste høytida. Men påskehøytida skal ha sitt opphav lenge før kristendommens inntog. «Pesach» representerer ifølge den hebraiske bibel israelittenes frigjøring fra egyptisk slaveri, noe som skal ha skjedd rundt 1300 f.Kr. Går man enda lengre tilbake i historien, til tida før moderne religions framvekst, er det mye som tyder på at denne tida av året ble feiret opp og i mente. Hvorfor? Trolig for å hylle vårens og solas tilbakekomst, og å fremme fruktbarhet. Enkelte mener påskesymbolene som egget, lammet og haren stammer helt derfra.

Det er ingen tvil om at farger går igjen som et hett stikkord for påskefeiringa flere steder der ute. På Bermuda innledes påskehelga med et fargerikt kite- eller drageshow, hvor det konkurreres i mest innovative design og fargekombinasjon. I sørlige Guatemala blir gater dekket med de nydeligste, fargerike tepper – så alt er klart til langfredagsparaden. Går vi videre til Mexico, finner vi «Judas-brenningen», som skjer påskeaften. Her blir en gigantisk pappmasjefigur bestående av fyrverkeri påtent foran ivrige skuelystne. I Firenze feires en 350 år gammel påsketradisjon kalt «Scoppio del Carro». Ei fargerik vogn fylt av fyrverkeri føres gjennom gatene i byen, og påtennes etter hvert av erkebiskopen i forbindelse med påskemessen. Den opprinnelige hensikten? Å sikre en god avling.

En skal ikke lenger enn til Sverige for å finne påsketradisjoner ulike våre egne. For lik vår egen julebukk, kler svenske barn seg ut og går på jakt etter godteri. «Påskkärring»-tradisjonen sies å ha oppstått på 1800-tallet, da heksene ifølge både svensk og norsk folketro fløy til Blokksberg på Skjærtorsdag, og tok med seg husdyrene dine om du ikke beskyttet deg mot dette. Folk begynte å kle seg ut og gå rundt for å skremme naboene litt, og be om brennevin og egg.

En noe skumlere påsketradisjon finner sted i Verges i Spania, hvor mennesker utkledt som skjeletter utfører «dansa de la mort», altså «dødsdansen». Paraden starter rundt midnatt Skjærtorsdag, og holder det gående flere timer utover morgenkvisten. Filippinene er kanskje landet med den, i våre øyne, mest brutale påskefeiringa. Landet som av religion stort sett består av katolikker, ønsker å minnes Jesu lidelser ved selv å piske seg til blods og la seg korsfeste.

I Tyskland tennes store påskebål laget på fjorårets juletrær, for å feire at våren endelig er her. Visse kilder skal ha det til at påskeharen er av tysk herkomst. Hvem vet? Australierne har derimot byttet ut påskeharen med en påskebilby, da haren her er for skadedyr å regne. New Zealand, som visstnok er i samme hare-situasjon, er kjent for sin påskeharejakt i ordets rette forstand. Hundrevis av jegere samles for nettopp å jakte på harer. Hensikt? Å kutte ned på bestanden.

Amerikanerne samles og går i påskeparader, og hvert år foregår den årlige «eggerullingen» foran Det Hvite Hus. I Bulgaria har de tradisjoner på å leke «eggkrig», mens mexicanerne lar barna knuse egg i hodet på hverandre. I England er harepai-parade og tønnefotball sentrale påskestikkord, mens parfymedusjing og kasting av bøtter med kaldt vann hører hjemme i Ungarn og Polen. I Polen kalles dette «Śmigus-dyngus», altså «våt-mandag». På øya Corfu i Hellas nøyer de seg ikke med å kaste vann, de kaster også krukkene. Her er det altså bare å se opp, skal en unngå å få ei mugge med vann i hodet. Symbolikken her skal være å kaste ut noe gammelt for så å ønske noe nytt velkommen. Her; våren.

I Haux i Frankrike lages en omelett av hinsidige mengder egg for å minnes Napoleons omelett-rastepause. Napoleon likte omeletten så godt at han ba hele byen samle sammen egg for å lage en kjempeomelett til hæren sin dagen etter. Og for oss som lurer, så fikk Påskeøya navnet sitt fordi den ble oppdaget 1. påskedag.

Fra et verdensperspektiv er norsk påske forbundet med hyttekos, ski og påskekrim. Ikke nok med at sistnevnte trekkes fram som en kuriositet, vi kan også meske oss med verdens lengste påskeferie. Historien bak norsk påskekrims opphav går tilbake til rundt 1920, da to studenter lanserte en kriminalroman som fikk dramatiske overskrifter i Aftenposten dagen før palmesøndag. Mot slutten av 1930-årene kan det se ut til at kriminallitteraturen allerede var etablert som et påskefenomen.

Så nei, en kan ikke si at verken påskefeiringa eller påskefeiringas bakteppe er så altfor ulik rundt om i verden. God mat, nydelige farger, fyrverkeri, egg, lek, utkledning, parader og folkesamling. Selv om religiøse ritualer fremdeles står sterkt flere steder, kan vi vel ikke nekte for at påska på mange måter er en feiring av solas og vårens tilbakekomst. Ja, på alt som skal vokse og gro – og som vi har å glede oss over i tida framover.

God påske!