Gå til sidens hovedinnhold

Politisk spill og spilloppmakeri bør ikke stå i veien for Stoltenberg

Norge har til nå hatt ti sentralbanksjefer. Halvparten av dem har noe til felles

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Erik Brofoss gikk fra rikspolitikken til å bli sentralbanksjef. Rett fra å være Ap-statsråd til jobben i Norges Bank, faktisk. Ingen sa at dette svekket tilliten til sentralbanken.

Torstein Moland gikk fra rikspolitikken til å bli sentralbanksjef. Han var statssekretær for Gro Harlem Brundtland ved statsministerens kontor, og ble noen år etter utnevnt av regjeringen Brundtland som sentralbanksjef. Ingen sa at dette svekket tilliten til sentralbanken.

Kjell Storvik gikk fra rikspolitikken til å bli sentralbanksjef. Han var statssekretær for Høyres finansminister Rolf Presthus på 1980-tallet og ble sentralbanksjef på 1990-tallet. Ingen sa at dette svekket tilliten til sentralbanken.

Gunnar Jahn gikk fra rikspolitikken til å bli sentralbanksjef. Han var finansminister for Venstre i Mowinckels tredje regjering, og var også finansminister i samlingsregjeringen etter krigen. Han gikk rett derfra til å bli sentralbanksjef. Ingen sa at dette svekket tilliten til sentralbanken.

Den første sentralbanksjefen var Karl Gether Bomhoff. Han gikk fra rikspolitikken til å bli sentralbanksjef. Eller...egentlig gikk han ikke dit. Han var rikspolitiker Samtidig med at han var sentralbanksjef. Mens han var stortingsrepresentant for Venstre var han samtidig sentralbanksjef i Norges Bank. Ingen sa at dette svekket tilliten til sentralbanken.

Av de ti som hittil har vært sentralbanksjefer, har halvparten kommet fra rikspolitikken - eller faktisk vært rikspolitikere samtidig. Ingen har sagt at dette svekket tilliten til sentralbanken.

Men når nå Jens Stoltenbergs navn har kommet opp, da er det plutselig helt annerledes. Da er det plutselig veldig stor fare for at sentralbankens tillit skal svekkes hvis han blir sentralbanksjef. Dette er et skuespill som ikke er verdig. Den beste kandidaten bør velges. Om vedkommende har bakgrunn fra rikspolitikken - for eksempel som finansminister eller statsminister - så har det ikke vært noe problem før. Det er det selvsagt ikke nå heller.

Politisk spill og spilloppmakeri bør ikke stå i veien for å ansette den best kvalifiserte kandidaten.

Kommentarer til denne saken