Ikke lett å svare på, men ønsker å bidra med å beskrive, tematisere og nyansere fra et fagperspektiv.

Psykiske helse og rustjenester har siden den nasjonale opptrappingsplanen for et par tiår siden, bidratt til et kvalitativt bedre tilbud til befolkningen med å få hjelp der du bor. Likevel – kan vi som jobber i primærhelsetjenesten kjenne på at tilbud og tjenesteutvikling er under press. Dette kan ha mange årsaker. La oss peke på noen av disse.

Lovgrunnlaget for helsetjenester er godt. Alle som har behov for nødvendige og forsvarlige psykiske helse og rus tjenester, har krav på det. Psykisk helse og rusarbeid i kommuner har et bredt ansvarsområde, som spenner seg fra folkehelsearbeid, til arbeid med mennesker som trenger hjelp gjennom hele døgnet. Nasjonale føringer, som det er mange av, ønsker bred utvikling, styrking og innsats for å møte behovet for at deg som innbygger som sliter psykisk skal få den hjelpen som trengs.

I praksis står både beslutningstakere og psykisk helsearbeidere til daglig i skvis mellom behov og tilgang til ressurser. I denne kjente kommunale virkeligheten erfares det at kravet om å tilby innbyggeren kunnskapsbaserte tjenester etter ditt behov ofte ikke har de rammene som kreves. Når nasjonale reformer og øremerkede midler tar slutt, erfarer fagfeltet at mange kommuner sliter med å få videreført og videreutvikle tjenestene. Virkeligheten preges av en kamp om begrensede kommunale ressurser, som likestilles med andre viktige forvaltningsoppgaver. Det er likevel grunn til å stille spørsmål om hvorvidt konsekvenser er tilstrekkelig vurdert, når det satses svært beskjedent på fagfeltet.

Riksrevisjonens kom i vår med krass kritikk til kommuner om ulik kvalitet og lange ventetider. Oppsummert viser den:

Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre.Tilgangen til psykiske helsetjenester i kommunene er ulik. Mange med psykiske plager og lidelser får ikke hjelp når de trenger det .Ungdommer med samtidige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer får ikke god nok behandling. «Den gylne regel», som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd. Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok. Mange kommuner og poliklinikker i psykisk helsevern sikrer ikke tilstrekkelig brukermedvirkning og pårørendeinvolvering. Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring. De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte.

Eksempelvis fremhever en fersk FAFO rapport for evaluering av opptrappingsplan for rusfeltet (2016-2020) usikkerhet om at det sterkeste virkemidlet gjennom økte rammetilskudd til kommunene på tilsammen 1,5 milliarder kroner i perioden, har gitt den ønskede effekten, spesielt i små kommuner. Har disse rammeoverføringene bidratt til økt kapasitet og kompetanse utvikling i namdalske kommuner?

Alle de kommunale psykisk helse og rus tjenestene i midtre og indre Namdal, opplever økning i henvendelser. Alle har bortimot samme grunnbemanning som for fire år siden. Noen har til og med hatt perioder med nedskjæring, og mange med omfordeling av ressurser. Dette i en tid med vesentlig oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, som en konsekvens av Samhandlingsreformen fra 2012.

Folk skal få riktig hjelp til riktig tid hvor de bor. En mengde rapporter viser til at kommunene ikke i like stor grad har greid å bygge opp tjenester i samme tempo som avslagene om hjelp i spesialisthelsetjenesten. Svært mange kommuner sliter med rekruttering av fagkompetanse, og spesielt små kommuner sliter med å få innfridd lovkravet om psykologkompetanse. Slik er det også her lokalt i Namdalen. Når arbeidsoppgavene økes og tiden ikke strekker til, kan vi lett befinne oss inni «brannslukkingsmetoden» og prioriterer det som er mest alvorlig. Det er selvsagt riktig, samtidig som dette risikerer å prioritere bort forebyggende virksomhet.

Forebyggende arbeid er tidkrevende og lite målbart, men vi vet satsning her lønner seg. Ikke bare for livskvaliteten til den enkelte, men også for pårørende. Ikke minst lønner det seg samfunnsøkonomisk.

Psykiske plager og lidelser er i dag blant de aller største helse- og samfunnsutfordringene i Norge, enten man måler i utbredelse, totale kostnader, samlet sykdomsbelastning eller tapte arbeidsår. Siste Hunt undersøkelse viser til rapporten: Psykisk helse i Trøndelag 2019, at om lag 1 av 10 voksne personer i Trøndelag oppgir å ha vært hemmet av langvarig psykisk sykdom (minst ett år) som nedsetter funksjoner i dagliglivet. En omtrent like stor andel rapporterer et moderat til høyt nivå av psykiske helseplager. Om lag 1 av 5 personer rapporterer angstproblematikk de siste to ukene før undersøkelsen, mens om lag 1 av 3 rapportere tilsvarende at de er nedfor eller deprimert. Folkehelseprofil for Trøndelag på primærhelsetjeneste og psykiske symptomer eller lidelser – ligger signifikant dårligere enn for landet i sin helhet.

Det er ikke gitt at et svar alltid er å bygge opp helsetjenestene, her spiller også innsats blant annet knyttet til levekår, fellesskap og sosial rettferdighet inn. Det anslås imidlertid at omtrent halvparten av innbyggere som kunne hatt nytte av psykiske helsetjenester, ikke oppsøker den, og spesielt i rurale strøk. Mye kan handle om tabu, men mye kan handle om for lite tilgjengelige eller tilpassede tjenester.

Det er viktig å erkjenne den kompleksiteten som speiler dette fagfeltet, både i forhold til hvilke tiltak som erfares virksomme for den enkelte, men også å jobbe utviklingsorientert på tjeneste og systemnivå. Selv om tilskudds løsninger og utprøving av mest mulig smart og effektiv hjelp gir bedre vilkår for utvikling av tjenestetilbud, kan vi i større grad lykkes med tilstrekkelig styringskapasitet, vekst i grunnbemanning, kompetansehevende tiltak og innovative løsninger som har langsiktige løsninger. Det kreves et løft i kraft av ressurser og fokus fra beslutningstakere.

Med høstens stortingsvalg og høstens kommunale budsjett i vente, vi er spente.