Sentralbanksjef Øystein Olsen sier at renta «mest sannsynlig» blir satt opp på rentemøtet i mars. Allerede før jul varslet sentralbanken at styringsrenta sannsynligvis blir hevet til 0,75 prosent i mars. Da ble det signalisert en rentebane som innebærer gradvis økning til 1,75 prosent i 2024. Eksperter spår nå at vi får fire rentehopp i løpet av inneværende år.

Ved inngangen til pandemien hadde Norge en styringsrente på 1,5 prosent, men den ble raskt kuttet til null våren 2020. Regjeringa pøste på med oljemilliarder for å møte pandemien med ekspansiv motkonjunkturpolitikk. Politikerne gjorde klokelig sin del av jobben. Norges Bank supplerte med å sette renta ned til null. Samlet sett ble dette en kraftfull politikk. Norge står dermed godt rustet når vi nå skimter lyset i enden av tunnelen.

På høsten i fjor gikk store deler av norsk næringsliv godt, men så fikk vi et lite tilbakeslag med økt smitte og stor usikkerhet rundt det nye omikron-viruset. Nå ser det igjen lysere ut, og det bærer Norges Banks vurderinger preg av. Det er mange faktorer som forteller oss at Norge og verden for øvrig går mer normale tider i møte, og at renta derfor må økes. Omikron viser seg å være mindre farlig enn tidligere varianter av korona-viruset. De økonomiske utsiktene er relativt gode. Arbeidsledigheten har riktignok økt litt, men den er lavere enn det Norges Bank anslo før jul.

Inflasjonen har steget mer enn ventet. Dette gjelder både den underliggende prisveksten og den samlede inflasjonen som følge av vinterens ekstremt høye strømpris. I tillegg må Norges Bank ta hensyn til at et vedvarende prispress internasjonalt også kan løfte priser og lønninger her til lands, men det hjelper nok ikke. Styringsrenta vil settes opp i tråd med Norges Bank signaler. Boliglånsrenta forventes da å bli over tre prosent i 2024. Utfordringen er at vi har hatt unormalt lav rente over en lang periode. Mange har blitt villedet til å tro at det lave rentenivået er det normale, og dermed har tatt opp lån ut fra en slik virkelighet.