Gå til sidens hovedinnhold

Resultatet av en villet politikk

Trønder-Avisa har gjennom en artikkelserie nå i juli presentert urovekkende statistikk om hvordan det står til i Nord-Trøndelag etter åtte års Erna-styre – sammenliknet med de åtte foregående årene med rødgrønn regjering.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det kan selvsagt være enkelte ting å glede seg over, men de gjennomgående funnene T-A har gjort gjennom statistikk fra Statistisk sentralbyrå og andre analyseorganer, er langt fra hyggelig lesning:

  • Folketallet går ned i 12 av 18 kommuner i gamle Nord-Trøndelag, deriblant i Steinkjer og Namsos. Stjørdal, Levanger og Verdal vokser – det samme gjør Inderøy, Nærøysund og Overhalla, men med gjennomgående svakere folketallsvekst i perioden 2013–2021 enn de foregående åtte år.
  • Innbyggere i yrkesaktiv alder (20-64 år) går ned med til dels betydelig antall i de fleste kommunene. Steinkjer er sammen med Kristiansund de kommunene i landet som har størst nedgang i antall innbyggere i yrkesaktiv alder.
  • Antallet eldre over 65 år øker betydelig i alle kommuner i Nord-Trøndelag (unntatt Namsskogan og Leka).
  • Antall gårdsbruk i Nord-Trøndelag ble redusert med 16 prosent under den rødgrønne regjeringa, og ytterligere svekket med 15 prosent under Erna Solberg.

Steinkjer er Trøndelags nye administrative hovedsete, og har hovedadresse for både fylkeskommunen, Statsforvalteren og Nav i det nye fylket. Nord Universitet, i samarbeid med flere andre aktører, blant annet Landbruksdirektoratet og Nibio, har flyttet inn i, og fylt opp, storsatsinga InnoCamp. Likevel er det Steinkjer som mest åpenbart er svekket.

Høyres stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag, Elin Agdestein, har hisset på seg mange med sin kommentar til de faktaene TA har presentert, om at Steinkjer kommune ikke gjør seg attraktiv nok. Namsos er i samme bås, og har fått 245 færre innbyggere i yrkesaktiv alder de siste åtte år.

Det er vanskelig å være enig i at Steinkjer ikke har gjort en aktiv og stor innsats for å tilrettelegge og fasilitere i Trøndelags administrasjonssenter. Men dette handler ikke om Steinkjer eller Namsos – det gjelder flertallet av kommunene i Norge. De største byene virker som trekkpapir på spesielt unge arbeidstakere, som gjerne blir igjen i byene de har utdannet seg i, eller flytter inn til byene i etablert, yrkesaktiv alder. De urbane kvalitetene lokker mer enn distriktets fortrinn – og det må en helt annen, og mye mer målrettet innsats til for å snu denne utviklinga.

Det verste er at det bildet vi ser, er resultatet av en villet politikk. Det handler ikke om den enkelte kommunes forsøk på attraktivitet – de fleste kommuner er offer for nasjonale, overordna beslutninger. Trønder-Avisas oversikt over gjennomførte reformer og grep gjennom de siste åtte år, bekrefter at disse har virket entydig sentraliserende og svekket distriktene. Ikke minst er en rekke statlige organer gjort mer «robuste» med endringer i den regionale strukturen. Massevis av statlige arbeidsplasser er forsvunnet fra kommunene og inn til de regionale administrasjonene – fortrinnsvis i Trondheim.

Samtidig er beslutningsmyndigheten sentralisert bort fra lokalsamfunnene og inn til de regionale enhetene. Det samme gjelder i de øvrige landsdelene.

Som leder i fylkeskommunens hovedutvalg for næring i Trøndelag og tidligere fylkesråd for næring i Nord-Trøndelag, har jeg tydelig fått merke at strukturendringene også er en makt- og ressursforskyving bort fra regionene og inn til sentrale myndigheter. Den viktigste endringa jeg vil nevne, er den kraftige reduksjonen i regionale utviklingsmidler. Siden 2013 er de regionale utviklingsmidlene til Trøndelag over statsbudsjettet, blitt redusert med ca. 40 prosent.

Regjeringa har også sørget for å dreie de reduserte virkemidlene over til nasjonale program, og organer for ulike satsingsområder har nå råderett over en betydelig større andel av de virkemidlene som stilles til rådighet for utvikling og vekst. Mens fylkeskommunen tidligere hadde betydelige midler, og myndighet til å sette inn tiltak der det var nødvendig, sitter vi nå med langt mindre pengesekk og sterkt svekket beslutningsmyndighet over utviklinga i Trøndelag.

Så, Elin Agdestein – det er nok ikke mangel på forsøk på å gjøre seg lekker overfor bedrifter eller overfor ferdigstuderte ungdommer aller andre som har den kompetansen vi trenger ute i kommunene, som er problemet. Problemet er at dagens regjering har forsterket sentraliseringa i stedet for å motvirke den.

Ellers kan jeg være enig med distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland og kommunalminister Nikolai Astrup i at det er viktig å satse på regionsentrene og de mindre byene – samt å bidra til at alle har samme rett til høyhastighets bredbånd og mobilnett – uansett hvor vi bor. Dette er rett og slett nødvendig for bosetting og utvikling i distriktet, og viktige satsinger også for Arbeiderpartiet. Men dette må ikke være enkeltstående tiltak, som et plaster på såret, men en del av en helhetlig og mye mer handlekraftig distriktspolitikk.

Kommentarer til denne saken