Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
For det er ikke lokalpolitiet og Politidirektoratet sin fortjeneste at Magnus er på vegen. Til et liv som arbeidstaker, hvor han kan bidra til fellesskapet, ikke være en utgiftspost. Magnus valgte å gå til sak mot dem etter at de fratok ham førerretten. Politiet mente han ikke var en edruelig sjåfør. Altså var han en potensiell fare i trafikken.
Om en går til sak mot Staten skal man ha is i magen og kjenne på at du har en god sak. Den tidligere rusmisbrukeren hadde det, skulle det vise seg.
Vi kjenner historien til Magnus Vikan fra en rekke artikler i NA. Han vant sitt søksmål i Namdal tingrett. Motparten anket, men resultatet ble det samme. Frostating lagmannsrett var krystallklar på at politiets vedtak om å tilbakekalle hans førerrett var ugyldig.
I forrige uke ble det klart at Justis- og beredskapsdepartementet ikke ville anke saken til Høyesterett. Et sviende nederlag må det ha vært.
To år tok det av Magnus sitt liv at politiet ikke hadde tillit til ham. De færreste av oss er i stand til å forstå hva slags påkjenning det har vært, spesielt for en person som har vært avhengig av rus for å takle hverdagen.
Men han må ha hatt en jernvilje utenom det vanlige. Han har nok kjent på styrken det ga ham, også støtten han fikk. Fra familien, fra arbeidsgiveren Inger-Marie Hamland i Containerservice Ottersøy og sin advokat Nils Christian Brandtzæg i Bjerkan Stav Advokatfirma i Namsos.
Nå kan 25-åringen fra Namsos forberede seg på å bli yrkessjåfører på heltid når lastebilsertifikatet blir aktivisert igjen. Det må også kjennes utrolig godt at to rettsinstanser har stått bak ham. Trodde på ham. De har forholdt seg til lovverket og forsynt seg med porsjoner av sunn fornuft, som vi som står på sidelinja vil si det.
Hva kan vi lære av dette? Først og fremst at rusmisbrukere må tas på alvor når de selv mener alvor.
Som NAV gjorde, fagfolkene der som ga Magnus muligheten til å ta lastebilsertifikat. Det er slik vi aller helst vil at det skal fungere, at offentlige instanser tar tak og hjelper folk på rett veg. Når de beviser selv at de mener alvor.
Magnus (25) opplever massiv støtte, men tap vil føre til et økonomisk mareritt : – Saken vil avgjøre framtida mi
Stig Brenner fikk sist lørdag utdelt den gjeve P3-prisen av statsminister Jonas Gahr Støre. Artisten kvitterte med følgende i sin takketale, myntet på Støre.
«Så håper jeg virkelig vi kan få en bedre og ny rusreform for dette landet.»
Til VG utdypet Brenner dette med å si:
«Det er vanskelig å få hjelp i dag, noe som ender med at de som trenger det heller blir straffet enn å få den oppfølginga de fortjener».
Støre fant det mest fornuftig å ikke svare. Ikke under prisutdelinga og ikke dagen derpå heller. Solberg-regjeringas rusreform ble stemt ned av blant andre Ap, Sp og Frp. Disse partiene er opptatt av å hjelpe de som havner på skråplanet, men først må de straffes.
Å få et stempel som kriminell i panna, uansett hvor svakt det er, setter noen hinder på vegen til å bli en god elev, student og senere en arbeidstaker. En god samfunnsborger. Et verdig liv.
Nå er det vel bare rett og rimelig å gi den nye regjeringa sjansen til å utforme en ny ruspolitikk. For det vil de gjøre. Alle er vi enig om at vi taper for mange liv i overdoser og at altfor mange faller utenfor samfunnet.
AUF er nok blant ungdomspartiene som ikke vil gi regjeringa fred om det ikke skjer noe i positiv retning.
Politiet er blant dem som ser best konsekvensene av narkotikabruk. Det samme med dem som jobber innenfor rus og psykiatrien. De som går inn i miljøene, enten om det er på gata eller i heimen, det er krevende. De gjør en fremragende jobb. Politiets oppgaver er mangfoldige. De skal sørge for å holde kriminaliteten ned og forebygge mot rusbruk.
Det er krevende, spesielt når en med den ene hånden tilbyr å være en støttende part – og skriver ut bøter med den andre. Derfor må vi akseptere at det noen ganger settes spørsmål om deres framgangsmåter og prioriteringer er rette vegen å gå.
I disse dager med høye strømpriser, økte smittetall og at noen tillater seg å snakke ned Åge, var det fint å om lese Magnus. En solskinnshistorie i snødrevet.
