Samfunnshusets framtid

Namsos samfunnshus

Namsos samfunnshus Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Samfunnshusets framtid engasjerer oss alle. Ikke minst fordi bygget er et unikt kulturhistorisk signalbygg med stor betydning for Namsos sin stedsidentitet. Både gjennom dets fullføring av gjenreisningsbyen og som et flerbruksbygg som mange har et langt og følelsesmessig forhold til. Det har vært en del av folks hverdag i både glede og sorg. Dugnadsinnsatsen som ble lagt ned for å reise bygget, var enorm. Og arkitektene Aursand og Krag skapte både innvendig og utvendig en arkitektonisk perle. Interiøret i festsalene har verneverdig verdi og ivaretakelse av gjenreisningsbyen er av nasjonal interesse.

Selve bygget har overlevd sin forventede levetid. Flere generasjoner med politikere har i tråd med samfunnsutviklingen vedtatt å flytte ut funksjoner, og kun flyttingen av kinoen har vært omdiskutert. I dag har bygget langt flere kvadratmetere enn det som brukes. Til tross for at det har skjedd en rehabilitering av areal ved at bassenget ble til kommunestyresal, garderober til møterom og den ene kinosalen til livsynsrom. Etter at kafeen ble stengt, blir denne brukt til kantine.

Teknisk tilfredsstiller ikke bygget krav til brannsikkerhet, fysisk arbeidsmiljø og universell utforming. Det er kaldt om vinteren, varmt om sommeren og ventilasjon skjer gjennom vinduene. Ansattes arbeidsforhold har vært dårlige i over 20 år, og etter siste rapport fra hovedverneombudet tømmes bygget for folk til våren. Norges Handikapforbund har i ti år påpekt byggets manglende tilgjengelighet og diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Og utvendig vurderes det fortløpende å sette opp sperring rundt huset, slik at man ikke risikerer at løse betongbiter treffer forbipasserende.

Kommunestyret hadde i juni «Veivalg for samfunnshuset» som drøftingssak. Her skisserte kommunedirektøren tre alternativer for samfunnshusets framtid – 1. rehabilitere, 2. delvis rehabilitere/rive (bevare fløya som ligger mot Festplassen og rive resten og bygge nytt bakom) eller 3. rive og bygge nytt. Felles for alle alternativene er at gjenreisningsbyen skal være det arkitektoniske temaet for det framtidige bygget.

I praksis har kommunestyret bestemt at samfunnshusets framtidige plassering skal være der det er gjennom kjøpet av nabobygget (Forsikringsgården). Tanken er å ha en overbygning mellom byggene slik at vi får et helhetlig rådhus. Administrasjonen utfordret spesielt kommunestyret på hva som skal være den framtidige bruken. Det trengs kommunestyresal, om lag 40 kontorplasser og livssynsnøytralt seremonirom, men hva annet?

Synspunkter på hva som skaper et godt bomiljø, et levende sentrum og hva som gjør en by til et attraktivt sted å bo og samfunnshuset rolle i dette, har flere bragt til torgs. Noen vil revitalisere bygget, mens andre vil ha noe helt nytt. Noen syns sentrumsplanen er avgjørende, og det har kommet forslag på å ha blant annet kulturskole, bibliotek og opplæringssenter i huset.

Hvorvidt tidligere vedtak om utflytting av funksjoner og vedlikehold har vært de beste, kan diskuteres. Vi som er dagens politikere, må imidlertid forholde oss til dem. At økt vedlikehold de siste 30 årene ville ha gitt lavere rehabiliteringskostnader, hjelper ikke dagens kommunestyre. I våre vurderinger må vi ha et helhetlig økonomisk blikk på kommunens investeringsbudsjett og behov for andre investeringer innen både oppvekst og helse, og byggets årlige driftskostnader må veies mot andre kommunale tjenester.

Noen har antydet en skeiv rapportering med vekt på tekniske forhold og at kommunestyret skal fatte et vedtak på et sviktende faglig grunnlag. Vi tar sterk avstand fra slike teorier og på forsøk på å ta mannen fremfor ballen. Drøftingssaken i juni var svært grundig, og hvilte på flere runder med utredninger. Nå venter vi på tre nye rapporter. En som handler om tilstanden til betong og armering og en om kvaliteten på noen av de 320 jernbaneskinnene som utgjør husets fundament (stikkprøver). Disse er viktige for å kunne vurdere hvorvidt bygget og grunnen vil tåle rehabilitering. Den tredje er en helhetlig klima- og miljøanalyse som vurderer de tre alternativenes «miljøavtrykk».

Når vi skal fatte vedtaket mot jul eller rett over på nyåret, vil alle faktorer fra arbeidsmiljø, universell utforming, byggets framtidige levetid og funksjoner, dets kulturhistoriske betydning for gjenreisningsbyen, dets tekniske tilstand, betydning for kommunens økonomi og miljøavtrykk tas i betraktning. Vi vil fremfor alt sørge for at dagens kommunestyre tar ansvar og fatter et vedtak, og vi er trygge på at alle kommunestyrerepresentantene vil velge med både hjerte og hode. Fram til da skal vi lese og lære fra rapporter og innlegg, og vi oppfordrer alle til å komme med konstruktive innspill.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken