10 år senere er vi klare for musikalsk feststemning i Namsos igjen når kjente artister skal hylle 70-åringen i NTE Arena fredag kveld. Her blir det gjensyn med låter som har preget oppveksten og livet for mange av oss siden 1970-tallet. I tillegg skjer det mye spennende under Woodland-dagene. Blant annet et møte med en annen Terje, Terje Adde, i et musikkbad med journalisten og bypatrioten Ola Flyum.

Hovedpersonen gleder seg. Det er jo stas å bli satt pris på, men takken går begge veger. Terje Tysland er fortsatt en inspirasjonskilde for musikere og andre som vil gå sine egner veger. Han har gledet oss med hele 18 plateutgivelser. Livet har ellers bestått av spilling på dansefester i samfunnshus og konserter hvor ølglass har klirret og kjærligheten tatt fyr. Karrieren har inneholdt det meste av hva en rocker bør ha med seg når karrieren en gang skal rundes av.

Heldigvis er det sånn cirka 30 år til. Dessuten har han noe å strekke seg etter. 72-åringen Åge har nettopp sluppet albumet «Ingen nåde». Hva vi skal si om det? En knallsuksess, noe vi trengte etter ei spesiell tid. Jeg vet ikke om det inspirerer Terje, men han har vel noen låter på innerlomma? Vi vil høre dem!

NA har naturlig nok skrevet en rekke artikler om mannen med cowboyhatten, som fant ut at han aldri kunne bli like god på elgitar som Jimi Hendrix, så han skulle spille trekkspill som Hendrix spilte gitar. For selv om han bor på Oppdal og Gran Canaria, er han for oss namsosing god som noen.

Terje Tysland er en festlig mann, og da kan det fort bli festlig. Som da NAs journalist Runar Moen og fotograf Bjørn Tore Ness besøkte ham på Gran Canaria. Det i forbindelsene med hans 60-årsdag og turnestart på stambaren Buster Bar i Arguineguin. Et livlig treff. Så friskt at musikkjournalisten dagen derpå ikke kunne forstå hvor notatblokka hadde blitt av. Uansett fikk vi et innsiktsfullt innblikk i hans liv, men er alt skrevet?

Under hyllesten i 2011 var det et bokbad hvor Martin Hågensen snakket med en spent Terje. For en opplevelse det var å lytte til historiene om oppveksten i byen, om musikerlivet på godt og vondt, mest godt, men alt dette gjorde et sterkt inntrykk. Alle som forlot lokalet følte på en stolthet. At denne mannen kom fra Namsos. Selv fikk jeg hakeslipp da det kom fram at han hadde mistet rettighetene til låtene han skrev tidlig i sin karriere. Blant annet hadde han ikke albumet «Stakkars Klovn» selv. Der og da tenkte jeg å gi ham plata mi, men det skjedde aldri. Jeg har angret mange ganger på det.

Midt opp i dette er det julekveld for Bob Dylan-fansen og et scoop fra arrangørenes side. På scenen vil fiolinisten Scarlet Rivera stå i levende live. Hvem hun er? Hun var med på den sagnomsuste Dylan-turneen «Rolling Thunder Revue», som også er filmatisert og ligger på Netflix. Scarlet var med på å spille inn albumet «Desire» – et av Dylans beste. Hun leverer fortsatt varene, blir det sagt.

Men hovedperson er, og blir, han som turte i 1977 å synge «Sei mæ ka faen e dokk så gla' fer». Befriende da som nå. Han er en tøffing!