Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Regjeringen har nå lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Et stramt budsjett i en økonomisk vanskelig tid. Man forventet da også at innstramminger måtte tåles. Det man imidlertid ikke kan tåle er at statsbudsjettet brukes som en arena for hevn, slik det nå oppfattes ift, at NOAH – For dyrs rettigheter, som den eneste organisasjonen er fratatt all støtte.
Dette er politisk uprofesjonelt, og en demonstrasjon av meningsknebling man ikke trodde skulle skje i vårt demokratiske system.
Det er Senterungdommens representant, Torleik Svelle som har foreslått for mat- og landbruksministeren at NOAH skulle fratas all støtte. Svelle har uttalt at han er meget fornøyd med at de er blitt hørt. «Dette er noe jeg har dratt i retning av, at man tar vekk støtten til organisasjoner som hele tiden jobber for å bygge ned norsk landbruk. Dette er en organisasjon som bruker all sin tid på å stemple de som hver dag gjør en god jobb på gården sin. Det er vanvittig provoserende», sier han.
Svelle begrunner altså forslaget med ei rein løgn. NOAH mener landbruket må dreies i retning av mer plantebasert, og mindre kjøttbasert produksjon, og ikke en nedbygging av norsk matproduksjon. Svelle bekrefter altså at statsbudsjettet er blitt et middel for hevn og vendetta mot meningsmotstandere. Demokratiet må, og skal ikke brukes på en slik måte.
I det forrige statsbudsjettet budsjetterte regjeringen med en støtte på 730.000 kroner til NOAH. Denne er nå fjernet helt i det framlagte budsjettet, og det er viktig å se dette i riktig kontekst. NOAH og Senterpartiet har ved flere anledninger støtt mot hverandre i temaer som ulvejakt, pelsdyrnæringen og dyrevelferd. For et år siden kåret dyrevernorganisasjonen NOAH Senterpartiet til det minst dyrevennlige partiet, og da regjeringen vedtok felling av flere ulver innenfor ulvesonen, gikk NOAH til sak mot Staten ved Klima- og miljødepartementet. Fellingen ble kjent ulovlig i tingretten, og i juli i år ga Borgarting lagmannsrett NOAH medhold.
Mat- og landbruksminister Sandra Borch forsøker å bortforklare at avviklingen av støtten til NOAH må sees i ovennevnte sammenheng. «Overhodet ikke. Dette er beinhard prioritering. Det er veldig mange frivillige organisasjoner som har fått kuttet støtten. Da er det NOAH som har måttet ryke», uttaler hun.
Altså ikke bare reduseres, men «ryke», dvs. fjernes helt. Alle andre organisasjoner har bare fått redusert sine tilskudd med noen tusen kroner. Den mest rovdyrfientlige organisasjonen, FNR (Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk) er fortsatt tildelt nesten 1,5 mill., til sammenligning. En organisasjon som står for nullvisjon når det gjelder rovdyr. Senterungdommen har for øvrig programfestet den samme nullvisjonen. Dette avslører en klar politisk markering mot vern av rødlistede rovdyr, og for en reduksjon av artsmangfold og naturlig økologisk balanse, i god senterpartitradisjon.
Regjeringens fjerning av tilskuddet til NOAH har vakt sterke reaksjoner blant alle som er opptatt av en bærekraftig natur, der artsmangfold og likevekt er målet, og faglig leder i NOAH, Siri Martinsen, sier hun er sjokkert over kuttet, og betegner kuttet som uverdig. NOAH er en viktig aktør for politiske endringer i vår faglige håndtering av natur og miljø, og kuttet kan ikke sees på som noe annet enn en markering av politisk uenighet. De aller fleste har skjønt at Sp ønsker å utradere så mange store rovdyr som mulig, og da spesielt ulv. At våre nasjonale lover , og internasjonalt ratifiserte avtaler, sier at vi har en forpliktelse til å beskytte dem virker ikke å ha betydning for SP, og AP har altså akseptert SPUs destruktive budsjettforslag. AP er mao. villig til å ofre rovdyrene på samarbeidet med SPs alter.
At dette er en hevn-/straffereaksjon avsløres f.ø. av SPUs leder, Torleik Svelles uttalelser. De bruker tilskuddsordningen til å ri egne politiske kjepphester, og straffer de som kritiserer. Det er direkte udemokratisk, og en ganske skummel utvikling. Mat- og landbruksministeren forsøker seg også med en merkelig begrunnelse ved å påstå at NOAH ikke er en medlemsorganisasjon. Altså en uttalelse som avslører mangel på kunnskap, og intet annet.
Å avvikle støtten til NOAH framstår som en rein fornærmelse for alle som kjemper for dyrs rettigheter, og det kan ikke sees på som noe annet enn en måte å kneble meningsmotstandere på. Dette er et gufs fra en tid som vi burde ha lagt bak oss for lenge siden. NOAH gjør en meget viktig jobb for å styrke dyrs rettigheter, og er den viktigste stemmen for de stemmeløse.
Med dette anmoder jeg opposisjonspartiene på Stortinget til å ta saken inn som et absolutt krav i budsjettforhandlingen, slik at NOAH får sine velfortjente midler, og at dette skjer ved omfordeling av de midlene som ligger inne i regjeringens budsjettforslag. Dette kan vi ikke Stortinget la gå igjennom uforandret. Det vil i så fall være i strid med fornuftig politikk når det gjelder frivillige organisasjoner, rettferdig fordeling og ikke minst dyrevelferd, klima, miljø og natur. Hevn må aldri bli et politisk virkemiddel for noen!