Bane Nor Eiendom har gitt Grong, Overhalla og Namsos kommuner grønt lys for å legge til rette for turstier eller turistattraksjoner langs hele strekninga på rundt 50 kilometer. Eneste betingelsen de setter er at sviller og skinner blir liggende i ro. Vedtaket er en konsekvens av at Stortinget formelt fjernet Namsosbanen fra det nasjonale jernbanenettet i fjor høst.

Hvis noen tror at Namsosbanen blir den første nedlagte jernbanestrekninga som kommer allmenheten til gode, tar de skammelig feil. Ifølge NRK er det rundt 50 turstier på nedlagte jernbanespor i Norge, som er særdeles populære og godt besøkt. I et intervju med NRK forteller jernbaneentusiast Erlend Garåsen at Namsosbanen har alle forutsetninger for å bli veldig populær, der den ligger i et flott landskap. Han har skrevet bok, laget egen nettside og driver med turguiding i nedlagte jernbanespor.

Reiselivsdirektør Bente Snildal i Visit Namdalen bør ta en lang prat med Garåsen, om hun ikke allerede har gjort det. For denne gaven fra Bane Nor Eiendom må en forvalte på beste måte, det er i alles interesse. Både Namsos og Overhalla kommune har lagt til rette for bruk av jernbanesporet – og det skal de både ha ros og takk for. Det beriker hverdagen for brukerne og får bolysten i blodet til å boble. Driftskostnadene, utenom noe grus, er minimale. Det er slikt kommunaldirektører liker å høre om, uansett om det er gode eller røffe økonomiske tider. Det samme har de planer om i Grong – og det er viktig. For naturen tar fort tilbake det som ligger brakk.

Bane Nor Eiendom slår også fast at ingen tidligere grunneiere kan gjøre krav på grunnen Namsosbanen ligger. Den eneste faren er at noen kommer og ønsker å kjøpe hele stekninga. Men hva skal en med noe slikt?

Bakdelen med dette? Jo, det er selvsagt synd at det ikke var grunnlag for verken person- eller godstrafikk. Den siste billetten ble løst i 1978 og noen år senere gikk det siste godstoget. Tidligere namsosordfører Snorre Ness (Ap) er av dem som synes det er et stort tap at Namsosbanen ble lagt ned. Ja, det har han rett i – et samferdselstilbud er røsket bort. Det løpet er nå kjørt.

Samferdsel og infrastruktur er noe av det viktigste, pluss mye mer selvsagt, våre lokale politikere bruker tid og ressurser på. De må påvirke fylkeskommunen og regjeringa til å opprettholde, og ikke minst, forbedre kollektivtilbudet. Bedre våre humpete veger, og ikke minst gi befolkninga stabile reisetilbud til sjøs og i lufta. Ness etterlyste i et leserinnlegg en statlig erstatning for Namsosbanen. Ingen har tatt opp den hansken. Det er i grunn synd, for det hadde vært spennende å se hva en nedlagt jernbanestrekning er verdt enten i penger eller lovnader.

Namsosbanens venner stiger med jevne mellomrom opp fra skyttergrava og retter skyts mot NA, Senterpartiet og andre politiske parti som ikke forstår at Namsosbanen vil kunne føre til at klimaet blir bedre. Akkurat det er ikke noe annet enn et sidespor som ender i et svart hull. Jo, vi namdalinger skal ta vår del av klimaregnskapet, men det må være på andre arenaer enn togskinner. Det bor verken nok folk her og per i dag er det ikke nok gods til å skulle investere i drift av Namsosbanen.

Nå må vi spille på lag. Namsosbanens venner er ei ressursgruppe som kan bidra til å bevare den historiske verdien av Namsosbanen. Tidligere ordfører Helge Formo i Grong er én av dem. Han var grunnleggeren av venneforeninga og har blant annet gitt ut en viktig historisk bok om da jernbanen ble bygd, blant annet i Lurudalen. Det finnes flere enn Helge som kan bidra til en dokumentasjon i en eller slags form.

Langs den fem mil lange strekninga er det nok av holdeplasser med sin egen fortelling for ettertida. For Namsosbanen lever. Mulighetene er store om en lever ut drømmen og har sekken lastet med tålmodighet.

Det har skaperne av laksetoget, Namsen Salmon & Train Experience, på Øysletta vist oss, og hele verden for den saks skyld. Hva blir neste påfunn langs linja der du kan beskue frodig natur og Elvenes dronning? Vi venter på flere gode nyheter.