For å sikre lik konkurranse i foredlingssektoren av norsk melk ble det inngått et «Melkeforlik» i 2007. Forliket ble inngått mens Terje Riis-Johansen (Sp) var landbruksminister. Intensjonen fra Stortinget, og noe som ble sagt fra Stortingets talerstol var at dette skulle være en permanent ordning. Forliket som da innebar 25 øre per liter melk, ble innført som et ledd i ønsket om å sikre konkurranse. Gjennom dette ville en sikre at Norske Meierier rolle som monopolist opphørte og at det ble konkurrert på like vilkår.

Dette har vært vellykket. I Trøndelag har vi nå to store meieriaktører ved siden av Tine. Det er Synnøve Finden i Namsos og Rørosmeieriet. Når Trøndelag nå har vært vertskap og hatt tittelen «European region of gastronomy» i 2022 har det vært en annerkjennelse av det matmangfoldet vi finner i fylket vårt. Det har blitt hevdet at Trøndelag er et av stedene med best mat i Norden, kanskje i hele Europa. Det er en status man har fått som følge av mangfoldigheten blant produsentene.

Fjerner man de konkurransefremmende tiltakene som vi har i dag med 27 øre per liter melk, risikerer man at Synnøve Finden og Rørosmeieriet mister konkurransekraft, og vi kan i stedet for gode merkevarer risikere større produksjon av merkevarer (EMV) i regi av kjedene selv. Spørsmålet er om vi ønsker å risikere dette for å styrke et Tine som snart kun har produksjon i de store bysentraene.

I Hurdalsplattformen finner vi årsaken til at ordningen fra 2007 nå står i fare. Der står det at regjeringen vil «Bevare prisutjevningsordninga for melk, men gradvis fase ut d.e konkurransepolitiske virkemidlene fra ordninga». I desember skal Landbruksdirektoratet legge fram konklusjonene sine, og deretter blir det en høringsperiode. Denne høringen bør fylkeskommunen og kommunene være en høringspart i.

For Høyre er det som her foreslås nok et slag mot lokal næringsmiddelindustri. Vi har sett hvordan forslaget om grunnrenteskatt har ført til sterke reaksjoner langs kysten. Faren for mindre foredling er overhengende. Det at vi kan få en monopolsituasjon hvor norsk melk kun skal foredles gjennom TINE bør bli et varsku for hva regjeringen ønsker for industrivirksomheten på Namsos og Røros.

De 32 arbeidsplassene i Namsos blir mange flere når vi tar med oss ringvirkningene de gir. I tillegg bidrar meieriet med gode produkter, innovasjon og stolthet over tilhørighet til et fylke, til en region som er en Europeisk matregion – en region som har hele verdikjeden.

Det er med andre ord mange grunner til at vi bør bevare tilskuddet til melk. Det handler om forutsigbarhet, tiltro til vårt styresett og en tillit til langsiktige linjer. Jeg håper regjeringen ser verdien i dette, og at det blir en høring som er reell.