Det finnes til enhver tid eksempler på grusom urettferdighet i verdensbildet, mildt sagt, ikke minst den kjente konflikten som (med rett) får mye oppmerksomhet i disse dager. Men, går det ikke an – som det så populært sies – å ha «to tanker i hodet samtidig», og kanskje flere enn det?

«Hvamedisme» er en meget utbredt hersketeknikk i diverse ordskifter, der det forsøkes å argumentere seg vekk fra det den enkelte sak dreier seg om. Og det som inspirerte til å komme med en ytring nå, var forsøket på å forsimple noen av Nærøysunds innbyggere og deres uttrykk for misnøye med kommunesammenslåingen. Jeg sikter da til et nylig avisinnlegg, med reaksjon på en underskriftskampanje der noen ildsjeler innhentet støtte til gjennomføring av folkeavstemning – i forhold til eventuell søknad om å reversere sammenslåingen av Vikna og Nærøy.

Skal man ikke ha lov til å engasjere seg i lokale saker, om enn de kanskje ser bagatellmessige og unødvendige ut – satt opp mot hvilke utfordringer det finnes ellers i verden?

Ja, kan hende det ville være å sløse mye tid og ressurser om en skulle gå inn for reversering – men det er kanskje likevel ikke så dumt å høre med Nærøysunds innbyggere, nå som vi har begynt å erfare mye av det det vil si å ha blitt en mye større kommune – om dette er noe de fleste egentlig opplever som utelukkende positivt? Noen ganger kan det faktisk være en del av det å være fremtidsrettet – å evne å se seg litt tilbake, erkjenne feil og ta lærdom… for vegen videre.

Det er tross alt kun snakk om en liten folkeavstemning, og om så flertallet skulle vise seg å ønske seg tilbake til slik det var (eventuelt med noen justeringer) – så kan en alltids velge å gjøre som Innlandet (fylke). Redusert tillit til folkevalgte ville i så fall bli en naturlig konsekvens, men den tilliten har nok allerede fått mange riper i lakken.

Ja, det er fint å erkjenne at det finnes forbedringspotensial – men slik denne kommunen så langt har blitt driftet, kan det se ut til å bli mange store uopprettelige skader. Og tilveksten i folketall kan fort se vise seg å endre retning i kurven, spesielt dersom folkets forsøk på belyse skjevheter reduseres til å kun dreie seg om at en er pessimistisk, vanskelig, gretten og/eller grinete. En må bare fokusere energien sin på mer positiv tankegang, da vil det unektelig bli enklere å «takle» at det lokale bassenget, den lokale skolen eller helsetjenesten stenges/legges ned. Kom igjen da, ikke vær så sidrumpa og klagete – det finnes så mange som har det mye, mye verre enn oss.

Sant er det at en ofte kan ha godt av å minnes på de som har «virkelige» problemer, for blant annet å ikke bli for navlebeskuende og bitter. Men om en kun tar på seg smilet og jatter med, kan det likevel bygge seg opp en bitterhet på innsiden – som før eller siden vil presse seg ut til overflaten. Det er nemlig ikke alt som løses med fortrenging og fornektelse – utbyttet med positive affirmasjoner.

Trusselen som henger over oss i det store bildet, minner på hvilke konsekvenser det blant annet har – å rope «ulv ulv». Uten videre sammenligning, for øvrig, men ta for eksempel de mangeårige og stadige truslene om nedleggelse av skoler ute i distriktene. Mange har nok senket skuldrene og blitt såpass herdet av disse truslene, at de slår seg til ro med å tenke at «det kommer nok ikke til å skje, uansett». Før en vet ordet av det, så kommer faktisk ulven og røsker til seg byttet – uten at noen har rukket å løfte fingeren, mest fordi en rett og slett har sluttet å tro at det er noen reell «fare på ferde».

Nærøysund kommune klapper seg selv på skulderen og sier at den er veldig opptatt av bo- og bli lyst, men ser ut til å glemme hvor viktig det er å ivareta lysten til distriktenes befolkning. Det er tross alt uansett ikke plass til å bosette absolutt alle i sentrum(ene) – og om så var… ville mye av næringsgrunnlaget til kommunen rakne. Det er mer enn bare oppdrett og potensial for kraftproduksjon som er avgjørende for en positiv utvikling og levedyktighet.

Det er mange, lange, stadig mer tynnslitte og hullete strekninger mellom de som er med på å utgjøre viktige roller i denne kommunen. Sammenslåingen har allerede fått mange følger, også når det gjelder de yngste borgerne og deres foreldre/familie. Fra før var det forskjell i strukturen for drift av kommunale barnehager i de to forhenværende kommunene. Avgjørelsen landet på å finne en mellomting; i Nærøy var det fire uker sommerstengt, i Vikna var det ikke sommerstengt i det hele tatt. Resultatet ble at alle skal holde stengt i to uker under fellesferien, i denne flotte og fremtidsrettede kommunen. Dette er på ingen måte uten store konsekvenser for de det angår, og bidrar ikke akkurat til å lokke flere til å skulle ville være med å drifte viktige næringer med mer – på og fra bygda.

Hva om det kan være lov å bry seg om det som skjer utenfor kommunegrensene, men allikevel respekteres for eventuelle innvendinger i forhold til hva som skjer på innsiden?

Hva om det å ønske reversering ikke konsekvent skal bli tolket til å skulle dreie seg om pessimisme og motstand mot samhold?

Hva om en åpner seg mer for å faktisk lytte til menneskene som i det hele tatt våger seg frempå med sine kritiske stemmer?