– Det er egentlig min private, men bare prøv den, smilte selgeren.

Været var strålende, golfsesongen var i gang og jeg hadde helgevakt. Som salt i såret fikk jeg lov til å dekke NA open i golf. Da jeg parkerte NAs VW Golf på Sævik golfbane oppdaget jeg at det var satt opp en egen godtebutikk for golfere i anledning sesongåpninga.

Skinnende nye, men også pent brukte golfkøller av anerkjente merker har samme tiltrekningskraft på voksne menn som sukkerspinn har på unger 17. mai. En svart golfkølle, i reklamen mye bedre enn de tre-fire av samme sort jeg eier fra før, skrek etter oppmerksomhet.

– Jeg rekker akkurat ei bøtte med baller før turneringa starter, tenkte jeg.

Med et (innbilt) silkemykt klikk traff jeg ballen. Den fløy over banen og landet helt sikkert to meter, kanskje bortimot tre meter lenger framme enn jeg vanligvis slo med min seks-sju år gamle kølle. Nå vet jeg hvordan Gollum i «Ringenes Herre» følte det – «my precious».

– Solgt, ropte jeg til selgeren, før jeg skjenet den neste ballen langt ut i skogen. Ren uflaks.

– Har du krympa i størrelse, spurte han da jeg kom tilbake, mens et firesifret Vipps-krav plinget i innboksen.

– Jo da, bekreftet jeg, lettere smigret.

– Da har jeg akkurat det du trenger, sa mannen og åpnet ei kasse med fargerike piquéskjorter.

Ifølge mote-pusherne på nett er piquéskjorten skapt for golf. «De er behagelige å ha på seg og slitesterke, samtidig som de ikke går på kompromiss med god stil»


God stil er viktig for å kamuflere dårlige golfslag. Jeg gikk inn for full kamuflasje. En shorts, to gensere, et par hansker, en jakke og en fargesterk piqué senere – var vipps-appen merkbart mindre samarbeidsvillig.

Frua i huset spiller også golf, og som den omtenksomme ektemannen jeg er ringte jeg madammen.

– Hei, kjære, sa jeg.

– Hva har du handlet nå, sa hun med spiss røst.

– Ikke mye. Du vet at golfshortsen var blitt for stor, sa jeg forsiktig.

– Jeg kommer. Nå. Lyden av brå stillhet var urovekkende

Frua bryr seg ikke en døyt om tekniske spesifikasjoner eller sleipe salgstriks når det kommer til golfkøller. Enten virker de eller så virker de ikke.

– Prøv denne, darling, lokket jeg silkemykt for å døyve samvittigheten.

– Jeg har ikke med meg hanske, sa madammen og hevet øyenbrynene. Vipps og jeg var enda 200 kroner fattigere,

Etter noen minutter kom hun tilbake.

– Jeg tar denne, kjære. Betal du, sa hun med smørblid stemme og dukket ned i kassene med klær.

Vipps, vipps og vipps. Det som skulle bli en dag med golfreportasje, billig kaffe og vafler endte med et solid hole-in-lommeboka.

PS. Et par dager senere, noen tusenlapper fattigere, men med ny fargerik piqué og ny golfkølle – meldte jeg meg på golfklubbens mandagsturnering. Resultat: Mitt livs dårligste golfrunde.