Namdalinger på Britannia

fra a4 familieliv til homofilt forhold

Etter at det 14 år lange ekteskapet endte i skilsmisse, kom omsider trebarnspappaen Rolf Nordmo (61) ut av skapet og fortalte verden omkring seg at han var homofil.

Hele Namsos kjenner Rolf Nordmo. Han kom flyttende til byen i 1988 sammen med sin kone, og hadde sjefsjobben på Veso Vikan i mange år. De nygifte bygde hus på Bjørum, og det første barnet kom i 1990, ei jente som de kalte Marie. Datter nummer to – Marthe – ble født i 1994, og i 1999 kom sønnen Martin.

Om ekteskapet sier Rolf:

– Vi samarbeidet godt. Vi var et veldig bra team i forhold til heim og unger. Vi jobbet jo også på samme arbeidsplass i alle år etter at vi kom til Namsos.

Hele tida var det kjernefamilien som gjaldt. Paret var opptatt med heim og unger, jobb, venner, naboer. De hadde hund – ja, hele pakka.

Men i 2002 tok forholdet slutt. Paret ble i fellesskap enige om å ha delt omsorg for de tre barna.

Trygg og harmonisk barndom

Det nærliggende spørsmålet er hvorfor Nordmo i det hele tatt levde i et heterofilt forhold såpass lenge hvis han egentlig likte menn?

For å forstå det, må vi gå noen tiår tilbake i tid. Verden var en annen da Nordmo vokste opp på 1960- og 70-tallet.

Rolf Nordmo ble født i 1958 i Tana i Finnmark, der faren jobbet som dyrlege. Familien flyttet videre til Sjøvegan i Troms der de ble inntil Rolf fylte seks år. Da flyttet familien Nordmo til Heggesåsen i Steinkjer. Rolf vokste opp som en av gutta i gata og hadde en fast krets av sju-åtte gode kamerater som enda holder sammen og møtes med jevne mellomrom. Rolf beskriver barndommen som harmonisk og fin:

– Far var distriktsveterinær på Steinkjer og mor var hjemmeværende. Jeg har en tre år eldre bror og en lillebror som er sju år yngre. Vi vokste opp i en harmonisk heim som var preget av selskapelighet, smiler han og legger til at mora i tillegg til å ta seg av unger, hus og heim også fungerte som en sekretær for faren.

Hver morgen mellom 08.00 og 10.00 ringte telefonen i ett sett av folk som ville ha dyrlegen på besøk. Det var rene telefonterroren. Da hendte det at mamma Nordmo i telefonen ønsket kundene «velkommen til det veterinære galehus».

Rolf Nordmo

HAR LANDET: Han var gift med en kvinne i 14 år, og er pappa til tre barn. Nå har Rolf Nordmo (61) funnet seg selv i forholdet til finske Janne Puhakka. Denne uka etablerte paret seg med felles bolig i Helsingfors. Foto: Bjørn Tore Ness

Kreativt barn

Rolf var et kreativt barn. Leende forteller han om den gangen han arrangerte skirenn i nabolaget og delte ut foreldrenes sølvtøy i premier.

Eller den gangen han og en av kameratene var med på en konkurranse om å få til den største solsikken i nabolaget. De hadde fått utdelt en solsikkeplante og en pose torvstrø av den lokale gartneren, men utpå sommeren gikk de seg på at de andre deltakerne hadde fått et forsprang på dem. Dermed var gode råd dyre. Rolf knabbet en sprøyte fra faren, og i nattens mulm og mørke smøg de seg rundt og injiserte krattkverk i konkurrentenes solsikker slik at de visnet. Dessverre var det noen planter de hadde oversett for de ble ikke seier likevel.

– Jeg tok heim alle slags dyr, pinnsvin-, ekorn- og måkeunger – og jeg hadde hvite mus, 35 stykker på det meste. En julaften fikk jeg det for meg at ingen skapning skulle være i fangenskap på julekvelden og slapp ut alle musene. Dermed måtte hele familien trå til under innsamlingsaksjonen. Uheldigvis hadde jeg ikke helt kontroll på hvor mange mus jeg hadde, så under juleselskapet 2. juledag, spratt det fram ei hvit mus fra bak gardina. Mannen som satt i sofaen holdt på å få hjerteattakk, forteller han og ler høyt.

Det var i det store og hele et raust og godt hjem han vokste opp i sammen med brødrene. Og mor var alltid til stede på hjemmebane.

Etter fullført gymnasium på naturfaglinja, avtjente han et års militærtjeneste i Kongens Garde i Oslo.

– Jeg er et urbant menneske og trivdes godt i hovedstaden. Å være gardist utenfor slottet og Akershus festning passet meg bra – jeg likte å vise meg fram, innrømmer han.

– Hadde du da begynt å kjenne på de homofile følelsene?

– Nei. Jeg var sammen med jenter, og hadde stor glede av det, svarer han – men tar seg plutselig litt i det:

– Det vil si, da jeg var 19 år reiste jeg på biltur i min nye fine Renault 4 med en kamerat til Jugoslavia, nå Kroatia. Der campet vi nede ved sjøen, og jeg husker jeg beundret de flotte jugoslavene i speedo-badebukser på stranda. Jeg husker at jeg nøt synet.

Men det var bare en forbudt tanke. I stedet ble han kjæreste med ei jente fra Wien. For det var som det skulle være på den tida.

– Vi visste ikke om noen homofile i Steinkjer, bortsett fra en, og han ble sett på som litt av en raring. Jeg har alltid vært en «pleaser» og ville oppfylle de forventningene som ble stilt til meg. Det var aldri et tema å like gutter, det må jeg ha skjøvet langt bort i bevisstheten, sier han ærlig.

Levde opp til forventningene

Så Rolf ble veterinær som sin far, fikk seg jobb, giftet seg og ble etter hvert pappa til tre flotte unger.

Det var da ekteskapet hadde tatt slutt at han omsider våget å begynne og leve ut den andre siden av seg selv – som homo.

For Rolf definerer seg selv som homofil og ikke bifil.

– Ett år etter at ekteskapet tok slutt traff jeg en mann jeg mente det var verdt å komme ut med, forteller Rolf.

Han hadde fortrengt sin homofile legning i alle år. Det var heller ikke sånn at han giftet seg med en kvinne i den hensikt å få barn. Det oppleves som svært sårende hvis noen antyder det.

Men han måtte fortelle ungene om pappas nye livsvalg. Han husker fortsatt settingen: Han hadde laget til fredagskos i huset på Bjørum, og han satt sammen med ungene som var 4, 9 og 13 år rundt spisebordet.

– Det satt så langt inne, jeg kvidde meg sånn. Jeg gikk rundt grøten og rundt grøten uten å få det fram, da eldstedatteren plutselig sa: «Ikke si at du er homo da?».

– Jo, det er det jeg prøver å si, svarte Rolf barna sine.

Han medgir at det var rimelig heftig å skulle fortelle ungene om hamskiftet. Men det gikk bra. Kort tid etter fikk barna møte hans nye flamme.

– Det gikk også egentlig veldig bra, sier Rolf.

Rolf Nordmo og samboeren Janne Puhakka

SKIFERIE: Rolf Nordmo er blitt samboer med den finske ishockeyproffen Janne Puhakka i Helsingfors. De to mennene har mange felles interesser, som å stå på ski, og i mars var de på en fantastisk ferie i Val Thorens i Frankrike. Foto: privat

Namsos – bedre enn sitt rykte

En annen ting som nesten gikk over all forventning, er hvordan nyheten ble mottatt i lille Namsos.

– Det vil jeg si, at ingen av mine barn har hatt negative opplevelser i Namsos på grunn av at pappa er homo. De har ikke fått slengt ukvemsord etter seg og det er jeg glad for, sier han.

Heime hos Rolf og barna har døra alltid stått åpen for venner. Han har aldri opplevd at det at pappa er homo, har vært noen greie for den yngre generasjon.

– Det er godt å kjenne på at dagens unge forholder seg til homofili på en helt annen måte enn da jeg vokste opp. Jeg har blitt inkludert og akseptert, og jeg har vært inkluderende og aksepterende og hatt med meg mange av barnas venner på vinter- og påskeferier i Åre, til Syden eller til hytta vår på Bjørgan. Og det har alltid vært en stor glede å dra på tur. I det hele tatt – vi som er homo i Norge i dag, er heldige.

«Det snakkes, Nordmo»

Men skravla gikk blant folk. Om den straighte familiefaren som hadde «konvertert». Det var lenge en stor snakkis i Namsos. Nordmo fikk også vite om det.

– Like etter at jeg hadde kommet ut var det en som sa til meg, at «Rolf, du skal vite at det snakkes i Namsos».

– Hva svarte du til det?

– At jeg ikke ville høre hva som ble sagt, at det var meg revnende likegyldig og at jeg var totalt uinteressert i hva andre måtte mene om min gjøren og laden. Så lenge jeg selv visste at jeg ikke drev med noe som ikke tålte dagens lys, så kunne folk få mene hva de ville. Jeg aktet ikke å leve livet mitt slik andre eventuelt måtte mene at det skulle leves.

Siden har han igjen blitt i sentrum for folkesnakket. For fem år siden ble han kjæreste med den betydelig yngre Janne Puhakkka, men det skal vi komme tilbake til.

Positivt mottatt

For vi er ikke helt ferdig med reaksjonene på Nordmos første mannlige kjæreste. Ungene aksepterte at pappa hadde en mann til kjæreste, og det gjorde omgivelsene også.

Rolf, som sin mor, elsker å lage selskaper, og han inviterte naboer og venner til fest og introduserte sin nye flamme.

– Det ble tatt både vennlig og positivt imot, forteller Rolf som tok med kjæresten på nyttårssupé i ærverdige Namsos athenæum der de ble tatt godt imot.

Møtte sin finske kjæreste

For fem år siden reiste Rolf til Helsingfors hvor han møtte den finske ishockeyproffen Janne Puhakka. Janne spilte på den tida hockey i Canada og var hjemme på sommerferie mellom to sesonger.

Skjebnen ville det slik at Rolf senere på høsten skulle på forretningsreise til USA og Canada. Janne bodde, og skulle spille kamp cirka to timers biltur fra Québec, som var Rolfs siste stopp før heimreisen. Han bestemte seg da for å utsette reisen, leide en bil og kjørte for å se sin første ishockeykamp og møte Janne igjen.

Resten er historie – og denne uka etablerer de seg med felles bolig i Helsingfors.

Fem års avstandsforhold er over. Rolf er glad for det.

– Og sånn apropos forholdet til Janne: Det provoserer meg fryktelig når jeg opplever at noen tror at det liksom må være en mann og ei dame i homofile forhold. Det er ikke sånn. Jeg og Janne er to menn som er sammen. Jeg ser på meg selv som en maskulin mann, og Janne er tidligere ishockey-proff. Det er ingen frøkensport – for å si det enkelt. Det er vel snarere en av de tøffeste lagidrettene vi har.

– Hva er det du setter mest pris på hos Janne?

– Han er sindig og rolig. Jeg pleier å si at han er en gammel sjel i en ung kropp, mens det motsatte er tilfelle med meg, sier Rolf og legger til at han i større grad enn noen gang kjenner på en indre ro og harmoni i kjærestens selskap.

Rolf Nordmo og samboeren Janne Puhakka

SAMBOERE: Etter fem års avstandsforhold har Rolf Nordmo og Janne Puhakka blitt samboere i Helsingfors. Foto: privat

– Jeg innbiller meg at han bidrar med litt finsk sisu som jeg nok kan ha behov for, sier Nordmo som fortsatt skal jobbe for Aquaculture Innovation og Codfarm på Toft utenfor Brønnøysund.

– Men jeg er i forhandlinger med eierne om å kunne jobbe fra Helsingfors også. Norsk Havbrukssenter, som er eierselskapet, er en fantastisk fin arbeidsplass i vakre omgivelser og det er et spennende fagmiljø og ekstremt godt arbeidsmiljø. Vi har visningsanlegg for laks, torskeoppdrett, videregående skole innen havbruk, ulike forskningsprosjekter og store planer for videre utvikling innen havbrukssektoren, blant annet med landbasert oppdrett. Vi har også restaurant og butikk. Og nå har Finnair i samarbeid med Widerøe åpnet direkterute mellom Trondheim og Helsingfors fem dager i uka, så da er det jo ingen sak å forflytte seg, sier veterinæren.

Som poteten

– Det var en som en gang sa til meg at veterinæren er som poteten – den kan brukes til alt. Og det er sant. I sommer fikk jeg prøve meg som tysk guide for turister fra Hurtigruten. Hver dag har vi en delegasjon turister som kommer til visningsanlegget vårt, og jeg synes det er veldig artig at vi kan bidra til å få revet ned noen av fordommene som både nordmenn og utlendinger har i forhold til norsk oppdrettsnæring. Og jeg er stolt av å kunne fortelle dem hvor bærekraftig denne næringa er.

Olav Svarliaunet

GLEDE: Det skulle ta Rolf Nordmo 43 år før han sto fram som homofil. Nå er han glad for å bidra til å normalisere homofili. Foto: Bjørn Tore Ness

Kom til dekket bord

Han har solgt huset i Namsos og flyttet, men har beholdt hytta på Bjørgan som sin base i Namdalen. Der kan familien møtes.

Nordmo forteller at storfamilien i alle år har feiret jul sammen: Han og barna, hans nye partner og ekskonas nye familie.

– Og det har vært veldig hyggelig og ikke noe spill for galleriet. I det hele tatt har jeg opplevd stor raushet fra våre nye partnere. Jeg er glad for at vi alle kan ha et godt forhold, sier han.

Nordmo deltar ikke under Namdalspride, men ønsker arrangørene lykke til. Selv har han «pridet» både i Stockholm og Oslo i år, men forteller at han fikk skjenn av dattera da han før arrangementet i Oslo antydet at det kanskje kunne bli litt vel mye homo-hallåi, glitter og stas. At folk flest kanskje ble litt lei av dette.

– Da minnet hun meg om at dersom ingen hadde stått på barrikadene og kjempet for de homofile, så hadde jeg ikke kunnet være den jeg er, forteller Rolf.

Han er kritisk til at deler av kirka ikke aksepterer homofili.

– Det heter at vi er skapt i Guds bilde. Da rimer det ikke at de ikke aksepterer oss. Homofil er noe vi er, ikke noe vi blir, sier han bestemt og tilføyer at han i stedet bifaller budskapet til Pride som uttrykker glede og stolthet og frihet til å være den du er.

– Du vet, sier han litt ettertenksomt:

– Da jeg kom ut, kom jeg egentlig til dekket homo-bord. Kan min historie bidra til å normalisere homofili, er jeg glad for det. Vi er egentlig heldige vi som er homo i dagens Norge, konkluderer han.

– Jeg har en homofil venn fra Bangalore i India. Han er 29 år og høyt utdannet innen IT. I fjor fikk han seg jobb hos filmgiganten MGM i Los Angeles. For som han sa: «Rolf, jeg må komme meg bort før jeg blir tvangsgiftet – og det med ei dame». Aller helst hadde han ønsket å kunne jobbe og bo i nærheten av familien sammen med en kjæreste.