Bakgrunnen er at Overhalla kommune vedtok å endre namn på begge bygdesentra som også er kirkesteder. Hvorfor gjorde de det?

Det er grunn til å tru at de gjorde det fordi de trudde at det ville være et populært tiltak, jf stemmetalla 19-2. Bakgrunnen var at vegskilta begge steder viste feil namn. På Hunn sto vegskilt med bygdas namn Skage og på Ranemsletta skilt med kommunens namn Overhalla. Kommunen vedtok at kirkestedene skulle endre namn i samsvar med vegskilta. Hvorfor var det feil namn på vegskilta?

Ca. 1970 ble vegskilt med namnet Hunn tatt ned, og erstattet med nye skilt med namnet Skage. Hvorfor? Årsaken var at kirkestedets namn Hunn ikke var kartfestet. Derimot var det tilfelle for kirkesognets namn Skage og dette ble nok av Vegvesenet feiltolket til å være namn på kirkestedet. Eldre folk kjenner til det, men de yngre har kun sett namnet Skage på vegskilta og har nok derfor vært i god tru om at Skage også var/er namn på bygdesenteret/kirkestedet. På Sletta ble det skiltet om i 1990-åra. Felles for begge omskiltinger var at de skjedde uten noe vedtak verken i kommunen eller i Vegvesenet.

Les også

På husveggen til Odd Arne henger det en «liten protest»: – Vi får se om det blir noe mer sprell etter hvert

At kommunens vedtak skulle bli påklaget og kjent ugyldig og at det skulle bli slått fast at korrekt namn er Hunn, var nok overraskende for kommunepolitikerne. Kommunen ved daværende ordfører Per Olav Tyldum (Sp) forsøkte iherdig å få Klagenemndas vedtak omgjort, men lyktes ikke trass i bistand fra regjeringa Solberg. Regjeringa ble stanset bl.a. av Sivilombudet. Status i dag er at kommunen nylig skriftlig har bekreftet til undertegnede at kommunen vil følge gyldig vedtak av Klagenemnda for stedsnamnsaker som slo fast at korrekte namn på kirkestedene er Hunn og Ranemsletta. Det er derfor ingen sak lengre.

Sangen begynner med «Bygda er Skage …». Det er korrekt og har vært det i ca 500 år, men ikke før det.

Kirkestedet har namn etter Hunnagården som ble anlagt i bronsealderen for over 3.000 år sia. Arkeologisk utgraving på Kjerkåkeren i 1997 viste langhus fra bronsealderen. Det andre dokumenterte langhuset fra bronsealder i Namdalen var på gården Høyknes i nåværende Namsos.

Hunnagården har nok blitt delt mange ganger og heile bygda og ev. mer kan skrive seg fra denne gården. Den nest siste delinga skjedde for ca 500 år sia og det resulterte i at gården ble delt i to like deler med gården Skage (lokalt kalt skagga) og en gård Hunn (lokalt kalt hoinn/honj). Grunnen til at den ene gården beholdt namnet Hunn var nok at den gården beholdt tunet fra daværende Hunnagård. Den gården ble delt i 1620 til de to nåværende hunnagårdene – Hunn Vestre og Hunn Østre.

Kirkesognet er omtalt som Hunnar i erkebiskop Bolts jordebok fra 1432-33. I 1507 omtales sognet som Skagi. Hvorfor skjedde denne endringen?

Skagga overtok funksjonen som prestegård (Mensalgods i den katolske kirka) fra den tidligere Hunnagården, og var derfor nært knyttet til kirka og derfor den sentrale gården. Den andre halvparten og etter den de to hunnagårdene var krongods fram til 1660-åra. De to hunnagårdene og Skagga utgjør kjerneområdet til den tidligere Hunnagården.

Her som ofte ellers, har bygda namn etter kirkesognet – derfor Skage. Bygdesenteret og kirkestedet har namn etter den tidligere Hunnagården – derfor Hunn. Aldersforskjellen mellom de to gårdsnamna Hunn og Skage er minst 2.500 år.

En relatert sak: «Hunn» nevnes her av arkeolog Melheim som ett av få stedsnavn i Norge som har røtter helt tilbake til bronsealderen: https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/0303-et-tapt-sprak.html?fbclid=IwAR2JJUCQEytG-2oGAggAbhBaoMXyMBsWjsJQyjnF6T2ZZqWIzfvfR0c4SUw Åpenbart et navn som burde ha krav på ekstra vern mot populismen.

Det positive med kommunens vedtak, er at vegskilta på Hunn fikk korrekt namn i februar 2018 og namnet er også blitt kartfestet av Kartverket på Norgeskart.no. Det hadde ikke skjedd om ikke kommunen hadde vedtatt namneendring. Det er sakas paradoks. Det samme er tilfelle på kommunesenteret Ranemsletta. Også det namnet var i ferd med å gå ut av bruk. Det eneste av de sentrale stedsnamna i Overhalla som fortsatt er truet, er bygdenamnet Ranem. Her kan det bemerkes at eldste gård på Sletta var Haugum, men vi vet ikke når den opprinnelige Haugumgården ble etablert. Den gården ble også delt flere ganger bl.a. til gården Ranem som var prestegård. Det er grunnen til kirka heter Ranem kirke.

For ordens skyld nemnes at de to kirkesogna Skage og Ranem ble slått sammen til Overhalla kirkesogn av Nidaros bispedømmeråd i 2014.

Det er fint at Rikhardsen minner oss om Skagesangen av Tone Grande. Det kan samtidig nemnes at sogningen og læreren på Hunn skole, Trygve Risnes, skrev en sang om bygda Skage. Hvem har den?

Det kan også nemnes at Bjønnes-huset fra 1893 er det eldste bolighuset på Hunn om vi ser bort fra trønderlåna på gården Hunn Vestre fra 1837.

Jeg går ut fra at avisa evner å forstå at bygda og bygdesenteret har ulike namn i begge bygdene i Overhalla. Bygdene heter hhv. Ranem og Skage og kirkestedene hhv. Ranemsletta og Hunn. Vanskeligere er det ikke. Hvorfor fortsetter Namdalsavisa likevel å omtale kirkestedet Hunn med bygdas namn Skage? De nye vegskilta etterlater ingen tvil. Ønsker avisa å fortsette namnesaka? Og er det fordi avisa støttet kommunens vedtak om namneendring? Eller er det vanskelig å endre en vane?

Det spørsmålet som gjenstår svar på nå er: Hvor lenge vil avisa fortsette med feil namnebruk?