Her er samfunnshuset, kulturhuset,Rock City, forsikringsgården, kulturskolen, kino og sykeheim viklet sammen som i en Rubiks kube. Slike puslespill kan det være svært vanskelig å finne løsninger på, spesielt når én av premissleverandørene for framtidas løsninger ligger i fylkeskommunale hender: Hva tenker de om skjebnen til Olav Duun videregående skole?

Akkurat nå tror jeg innbyggerne i Namsos kjenner på en form for oppgitthet. Litt som når du går i en lang motbakke med sørvesten rett imot. Innbyggertallet går ned, arbeidsplasser har over tid gått tapt og kommunale signalbygg står for fall. Og som ikke det var nok: Smittetrenden er økende og julefeiringa står i fare.

Hvor skal vi begynne for å beskrive denne stol-leken? Kanskje vi starter med bygget som er eldst og som er blitt mest omtalt de siste årene:

Namsos samfunnshus. Bygninga fra 1961 har sakte, men sikkert, mistet fordums prakt, og er av kommunens politikere vedtatt sanert. I kontor etter kontor er lysene blitt slått av, i takt med at de ansatte har flyttet ut.

Men vent litt: Det er da fortsatt lys i store deler av bygget? Spesielt på kveldstid er dette godt synlig fra sentrumsgatene. Ifølge kommuneledelsen skal bare drifta i den tidligere kinosalen – nå kommunens eneste livsnøytrale seremonirom – opprettholdes over nyttår, i påvente av et bedre alternativ. Men dit har vi jo ikke innsyn utenfra. Så det må være noen andre som har bruk for bygget – selv med alle manglene som er blitt påpekt.

Ja, i en fersk rapport framgår det at mange frivillige lag og foreninger fortsatt bruker samfunnshuset flere kvelder ukentlig. Her samles kulturskolens dramaelever. Her øver byens barne- og ungdomskorps. Namsos musikkorps samler sine tropper i de gamle lokalene, og det samme gjør Namdal symfoniorkester. I tillegg har ivrige seniortrimmere – ifølge dem selv – fått lovnad om å kunne bruke den gamle festsalen til øvelser, når vinteren gjør det uforsvarlig å være utendørs. Så helt ubrukelig er ikke samfunnshuset ennå.

Så kan vi se litt nærmere på Kulturhuset Namsos. Det er av atskillig nyere dato enn samfunnshuset noen hundre meter unna. Bygd på andre halvdel av 1980-tallet – og har i løpet av de senere åra fått en solid ansiktsløfting i og rundt inngangspartiet.

Men ifølge ferske rapporter er det også her mange mangler, både bygningsteknisk og kulturteknisk. Sjekk disse formuleringene hentet fra rapportene: «Arealdisponeringen gir en svært krevende logistikk». «Byggets beliggenhet og utforming gjør at Kulturhuset ikke blir et naturlig sted å oppsøke». «En av de største begrensningene for effektiv drift av scenen er mangel på side- og bakscene». «Kunstmuseets magasiner er underdimensjonerte og flere i dårlig teknisk forfatning». «Det er ikke tilstrekkelig arbeidsplassrelatert areal til at alle kan jobbe samtidig eller spise samlet». «Kulturhuset er betydelig setningsskadet og det vil i framtida kreves store beløp for å få stabilisert bygget». «Bygget har en utforming og et materialbruk som ikke er særlig egnet for store innvendige endringer, uten at det vil påløpe store kostnader».

I begge rapportene er konklusjonene ikke til å misforstå: «Bygningsmessige tilpasninger og utbygging kan bli like omfattende og kostbart som å bygge nye fasiliteter», skriver rådgiverselskapet WSP Norge AS. «Kanskje den mest fornuftige løsningen, vil være å planlegge et helt nytt kulturbygg med ny og mest mulig sentral beliggenhet», skriver sivilingeniør Robert Williamsen. Ok, så det var derfor kommunedirektøren foreslo å rive kulturhuset? Og heller bruke tomta til ny sykeheim?


Da er vi inne på tredje «stol» i denne bygningsmessig krevende leken: Namsos helsehus – eller sykeheimen, som mange fortsatt velger å kalle det. Der er det, så vidt meg bekjent, ikke bestilt en situasjonsrapport fra kommuneledelsen. Men legger vi de relativt ferske opplysningene fra «Namsos i tall» til grunn, trenger en verken være klarsynt eller kommunedirektør for å forstå at eldrebølgen vil kreve større og nye kommunale institusjonsplasser innen kort tid. Og hvorfor ikke flytte helsehuset nærmere sentrum, på nabotomta til Namsos bo- og servicesenter?

Ok, så har vi Rock City. Det er per definisjon ikke kommunens eiendom, men likevel nært knyttet til tjenestetilbudet og ikke minst det økonomiske handlingsrommet i minst ti år framover. Her er kino, opplevelsessenter og det som etter hvert kan bli «trønderrock-museum» i samarbeid med Museet Midt. Sånn sett er Rock City-bygget utvilsomt en brikke i spillet, det også.

Vi må ta med Forsikringsgården også, som for ikke lenge siden ble kjøpt og i skrivende stund er under ombygging – for å gi kommunens ansatte gode og tilpassede kontorlokaler. Her er prislappen fortsatt en x-faktor, all den tid renoveringa ennå ikke er fullført og muligheten for overraskelser er til stede.


Da har vi ennå ikke nevnt det nye «rådhuset» – et tidligere trykkeri på Østre byområde – hvor 50 av kommunens ansatte i administrative stillinger skal tilbringe de neste fem åra i ombygde eller nybygde lokaler. Dette er en del av Namdalshagen, som i sin helhet er i kommunalt eie via Namsos Industribyggeselskap.

Parallelt med stol-leken har kommunen kjøpt en tidligere kabelfabrikk – som de nå holder på å jevne med jorda. Totalt vil kjøpet av Nexans-bygget og ryddinga av tomta koste rundt 60 millioner kroner. Kommunen rev den gamle brannstasjonen – som i flere år nå har vært en kjærkommen plass for gratis parkering i sentrum – og skal snart rive det tidligere NTE-bygget ved siden av (for å gi enda flere parkeringsplasser?). Og kulturskolens gamle lokaler i Geilin er det vel knapt noen som ser verdien av å beholde.

For å komplisere leken, må vi også dra inn to aktører som hver på sin måte påvirker prosessen:

Staten. De eier universitetene i landet, blant dem Nord. Som var tenkt med som en tredjepart i selve nøkkelen for å løse Rubiks kube for Namsos kommunes eiendomsstrategi: Campus Namdal. Men styret i universitetet vendte tommelen ned for planene på Nexans-tomta.

Da står vi igjen med Trøndelag fylkeskommune. De eier de videregående skolene i fylket – blant dem Olav Duun. Framtidas utvikling av skolen henger tett sammen med utviklinga av Namsos sentrum. Og det er nettopp dette halmstrået kommunen klamrer seg til nå: Kan de, i samarbeid med fylket, gå sammen om «Fellesprosjektet» på Nexans-tomta? Et bygg så enormt at det vil kunne inneholde alt det både kommunen og Olav Duun vgs. måtte trenge i tiårene som kommer?

I «Volumstudie for utbyggingsalternativet» er følgende kommunale tjenester foreslått inn i «Fellesprosjektet»: Kulturskole, bibliotek/innbyggertorg og frivillighet, innvandrertjeneste, opplæringssenter, fritidsklubb, kino, kultursaler og livssynsnøytralt seremonirom. I tillegg ser man for seg både Kunstmuseet NordTrøndelag og Trønderrockmuseet inn i de nye lokalene.

Og for Olav Duun videregående skole skal alle behov – også knyttet til idrettslinja – dekkes gjennom «Fellesprosjektet» (det påvirker i neste omgang bruken av og leieinntekter for kommunens idrettsanlegg, men det rekker vi ikke å komme inn på her…) Bygningsmassen blir dermed stipulert til hele 30.267 kvadratmeter – hvor 8.600 skal være «areal som innehar en gjensidig merverdi og som dermed vil bidra til høyere kvalitet i tjenestene for begge parter».

Men så var det dette med bevilgninger, da. Trøndelag fylkeskommune har høy gjeldsgrad fra før, og med en politisk kjøttvekt heimehørende i sørdelen av det geografisk gedigne området, kan det bli vanskelig å få gjennomslag for ei slik satsing i «grisgrendte» strøk.

Spenninga var derfor stor da Fylkestingets medlemmer trådte sammen til sitt budsjettmøte onsdag, hvor «Framtidas skole – Skolebruksplan 2 Trøndelag; Olav Duun vgs – Utbyggingsalternativer» sto på agendaen. Ville politikerne følge fylkesdirektørens innstilling om ei klattvis utbygging av skolen på Høknes? Eller lyttet de heller til anbefalingene fra Namdal regionråd og elever og ansatte ved skolen? Kanskje hadde de lest «Volumstudie for utbyggingsalternativet», som konkluderer på følgende vis: «Fellesprosjektet gir økonomiske besparelser ved sambruk av arealer, med andre ord reduserte bygge- og driftskostnader. Romprogramarbeidet viser at en kan ha felles bruk av 8.738 kvadratmeter og at en sparer 2.896 kvm ved å bygge sammen».

Debatten gikk som ventet litt i alle retninger – og da vedtaket om å utsette avgjørelsen ble fattet av fylkespolitikerne klokka 14.36, kunne vi raskt slå fast følgende:

Stol-leken i Namsos fortsetter også neste år…