Elendig forvaltning av offentlig midler og flere tiår med neglisjering og manglende vedlikehold er lite å være stolt over. Ei heller vedtaket om å sanere Samfunnshuset. Hvem har råd til å la eget hus forfalle? Det offentlige må slutte å sløse med folkets penger.

Alle som deltok i debatten i kommunestyret beklaget Samfunnshusets uføre. Alle, også de som stemte for sanering, var enige om at vi egentlig burde ta vare på Samfunnshuset.

Hvorfor er det da så liten interesse for å bruke mer tid? I høst foreslo Namsos Venstre for kommunestyret at vi burde ha en prosess om hva Samfunnshuset kan brukes til. Forslaget ble feid ut døra. Alle skjønner at Samfunnshuset ikke er egnet som arbeidsplass, og at den universelle utformingen er ulovlig.

Kommunedirektøren sier det ikke direkte, men det ligger til grunn at en rehabilitering betyr tilbake til dagens funksjoner. Men hvorfor det? Kan en se andre løsninger og aktiviteter som stiller helt andre krav til rehabilitering? Steinkjer har nettopp pusset opp sitt samfunnshus for 24,000 kr. pr. kvadrat. I Namsos er prisen satt til 54,000 kr. pr. kvadrat… Tallene er viktige, for det de som avgjorde saken.

I den kommende sentrumsplanen – som vi heller ikke skal vente på – er det foreslått å stenge trafikken mellom Samfunnshuset og festplassen. Er det fordi administrasjonen i lunsjen skal kunne gå trygt fra sine kontorer til festplassen på fine sommerdager?

Hus består, aktiviteter endrer seg. Det er Samfunnshuset et godt eksempel på. Nå sitter vi politikerne i det gamle bassenget. Behov endrer seg, hus får nye funksjoner.

La oss lytte til ungdommen. Det er de som er framtida. Ungdomsrådet sier det godt i NA 24. mars i år: «…diskusjonen om innhold har vært helt borte…..» og fortsetter: «Kontorer blir for diffust, og er det virkelig det vi har behov for i Namsos?» Ungdomsrådet har et tydelig ønske: «et levende bygg på en svært sentral plassering i byen, og som fyller behovene Namsos har».

Kan det være viktige aktiviteter som mangler hus i Namsos?

Har ungdommen et eget hus? Hvor bør det ligge? Kan ungdommen bruke Samfunnshuset…? Ja. Har vi et eget seniorhus? Hvor bør det ligge? Kan seniorene bo sammen med ungdommen i Samfunnshuset? Ja. Kulturskolen bruker Samfunnshuset i dag. Fungerer det? Tja… Hva om foreldrene kunne tatt seg en kaffe i samfunnskafeen imens? Ville det vært hyggelig? JA!

Kunne vi hatt et Johs. Rian-galleri i Samfunnshuset? Bibliotek..? Tja… Fungerer kinoen som verdinøytralt seremonirom? Ja. Frivilligsentralen er på utkikk etter nye lokaler fordi leien er dyr der de er. Kan Frivilligsentralen bo i Samfunnshuset? Et rungende ja! Kunne de servert kaffe og bakels fra all verdens kanter der? JA!

Ville alt dette skapt mer liv i hjertet av byen?

At vi i Namsos har et sentrumskvartal som er bygd av folket for folket vet vi fra før. At vi har et samfunnshus vi kan være stolte av, og som gjør Namsos spesiell. Det vet vi også. Kulturverdiene har Arkitektforeningen, Fortidsminneforeningen, Riksantikvaren, og Trøndelag fylkeskommune beskrevet godt. Vi har et hus som mange ikke har.

Så hvorfor ikke dyrke stoltheten over vår egen historie? Slik vi gjør det med Trønderrocken. I dette bildet står Samfunnshuset som en bauta. Intakt fra ei tid da Namsos endelig stod oppreist fra asken, slik gitaristen så godt beskrev det før påska.

La oss gi Samfunnshuset en sjanse til å bli noe vi stolt kan levere videre til kommende generasjoner.

Ja, Samfunnshuset er en utfordring. Det er det ingen uenighet om.

Utfordringer kan møtes på flere måter:

  • Sanere og rive, og hive verdier og muligheter på dynga.
  • Gjøre utfordringen til en mulighet.

Vi skylder kommende generasjoner å prøve 2´ern.